Tidligere journalist om «protestantiske» klimaaktivister: – Vanvidd å ignorere realitetene

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 31. oktober 2022 | 09:49

Kjell Erik Eilertsen er tidligere journalist i Finansavisen og har en voksende følgerskare på Facebook der han jevnlig gir sine betraktninger om energi, økonomi og klimarelaterte påstander.

Nylig var han ute med ramsalt gjennomgang av det han omtaler som en «forestilling» om at det skulle være en klimakrise. Og denne forestillingen, som han sammenlikner med tidligere tiders religiøse dommedagsprofetier, er nå «årsaken til både stagflasjon og krig».

– Inflasjonen og resesjonen, eller mer presist, stagflasjonen, kommer til å vare like lenge som det grønne skiftet. Rentehevinger er omtrent like effektivt som forhistoriens ofringer og det vil ikke gå over før politikere og journalister aksepterer fysiske lover og vanviddet ved å ignorere dem, skrev han.

Artikkelen fortsetter.

Han beskriver det som «hovedsakelig et vesteuropeisk fenomen, men med konsekvenser for resten av verden på godt og ondt.»

Den nærmeste historiske parallellen til dette, slik Eilertsen ser der, er 30-årskrigen som ble avsluttet med freden Westfalen i 1648.

– Idéene bak religionen der «klimakrisa» er helvete som dagens svovelpredikanter advarer mot daglig, ble sådd på 80-tallet og manifestert i 1988 som religiøs bevegelse. En naturlig dato for krigsutbruddet var 2011 med Angela Merkels famøse beslutning om å stenge ned tysk kjernekraft. Er vi like uheldige som på 1600-tallet kan religionskrigen vare til 2041 eller lenger, skriver han.

Han håper imidlertid at det klimareligiøse vanviddet tar slutt før den tid.

– Det avhenger av hvor mange vintre med grønt skifte og fortellinger om grønn hydrogen, ammoniakk, batterier og annet tullball europeere tåler før lommeboka er tom. For når lommeboka er tom forsvinner også hjerterommet.

Han er imidlertid ikke optimistisk på Nord-Europas og vår intellektuelle vegne.

– Jeg tror dessverre klimaaktivister av protestantisk herkomst kan komme til å holde ut lengst, ettersom de kulturelt er mest disponert for langvarig selvskading, avslutter han.

Vindkraft: Energiformen som ikke kan brukes til å produsere seg selv

mest lest