Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Er troen på fortapelse og evig lidelse for de vantro og ikke-troende på vei ut av kirkens lære?
Det vakte ganske sterke reaksjoner fra mange hold, da den pensjonerte biskopen Tor B. Jørgensen for få år siden fortalte at han hadde skiftet syn på spørsmålet om bare de rett-troende vil få evig liv, mens alle ikke-troende og de som har feil tro, vil lide i all evighet i helvete.
Og Herborg Finnset, biskop i Nidaros bispedømme uttalte for ca et år siden at troen på evig lidelse i helvete «er en forestilling som vi har forlatt». «Jeg tror vi blir tatt vare på når vi dør», sier Herborg Finnset.
For oss som er enige med den nåværende og den pensjonerte biskopen, er det ganske forunderlig å oppleve hvor utrolig viktig det synes å være for mange kristne at alle andre enn dem selv og deres like skal lide evig i helvete. For å si det litt forsiktig, så vitner det sannelig ikke mye om empati og medfølelse, når en av de viktigste elementene i din tro er at alle som ikke tror som deg, skal lide i all evighet. Ja, jo mer man tenker over det, jo mer fremstår det som temmelig ondskapsfullt.
Jeg har tidligere fått publisert to artikler hos INyheter som reflekterer over noen av de kristne dogmene, og dette er den tredje artikkelen i rekken der jeg forsøker å reflektere over opphavet og grunnlaget for riktigheten av dogmene. Er evangeliene helt entydige når det gjelder den hellige treenigheten, Jesu enhet med Gud, og troen på at Gud var nødt til å få ofret Jesus for at han ikke skulle helt oppgi menneskeheten?
I denne artikkelen vil jeg undersøke om det finnes grunnlag i evangeliene for å tro at alle skal komme til himmelen, og reflektere litt over sannsynligheten av at Gud, som av Jesus blir fremstilt som kjærlig, tilgivende og barmhjertig, ja, fullkommen, virkelig kan ønske at størstedelen av hans skapninger skal lide, og ikke bare lide en stund, men i all evighet.
Man kan jo spørre seg om hvordan i all verden det skal kunne være noen glede i himmelriket dersom både Gud, Jesus og alle de frelste skal leve med den vissheten at mange av deres nærmeste, deres venner og deres elskede samtidig lider og har det grusomt vondt. Som svar har jeg noen ganger fått at Gud vil utslette minnet om alle de som lider, men jeg antar at Gud likevel vil måtte leve med minnet om at de han satte til livet, som han elsker, tilgir og ønsker alt godt, befinner seg i helvetes lidelser.
Hva slags Gud er det som kan leve med en slik visshet? En kjærlig og barmhjertig Gud? Nei, dersom dette medfører riktighet, må vi med rette kunne si at Gud er følelseskald, kynisk og likegyldig til lidelser.
Men noe slikt strider helt mot det bilde Jesus tegner av den kjærlige og barmhjertige Gud. Og hva ville vi ha syntes om en jordisk far eller mot, om de hadde ønsket å la sine barn lide og ha det vondt fordi de ikke ville underkaste seg foreldrenes meninger og tro? Ville vi ikke ha ment at de var grusomme og hjerterå? Men likevel tros altså mange kristne, og kirken har det som sin offisielle lære, at størstedelen av menneskeheten skal ende i helvetes lidelser i all evighet fordi de ikke tror, eller har feil tro.
Joda, man kan absolutt finne grunnlag for dette dogmet i evangeliene. Men, som jeg har skrevet tidligere, så kan man finne grunnlag for så utrolig mye forskjellig i bibeltekstene. De er ofte fulle av motsetninger og spriker i mange forskjellige retninger. Men mitt spørsmål når det gjelder troen på fortapelsen, er: Kan vi også finne grunnlag i evangeliene for å tro at det IKKE er kravet om rett tro som fører til at man får evig liv i himmelriket?
Og om vi finner et slikt grunnlag, burde det ikke da være mer nærliggende for et kjærlig, empatisk menneske i vår tid å åpen for at troen på helvetes lidelser faktisk ikke var Jesu budskap?
Som jeg har skrevet før: Gode mennesker søker det gode i sin tro, og onde mennesker søker det onde. Og jeg undres over dette: Om det finnes en åpning i evangeliene for at det faktisk er håp for oss alle, at vi alle vil være inkludert av Guds kjærlighet i all evighet, hvorfor slutter man seg ikke heller til dette håpet i stedet for å standhaftig holde fast ved fortapelsen?
Og mitt svar på om det finnes et annet budskap i evangeliene og i Jesu forkynnelse enn det om fortapelse, så er det absolutt det! For det første så har vi det bildet Jesus tegner av Gud som kjærlig, barmhjertig og tilgivende, som strider fullstendig mot troen på at noen skal utsettes for evig lidelse, men så har vi også noen ganske entydige uttalelser fra Jesus som forteller helt tydelig at det ikke er den rette tro som fører til at man vil få evig liv i himmelriket.
Og de tydeligste uttalelsene finner vi i den såkalte Bergprekenen i Matteus, 5:
3 «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.
4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
5 Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.
6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
9 Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.»
Kan det sier tydeligere enn det Jesus gjør her, at det ikke er riktig tro som fører til det evige liv i himmelriket? Når det gjelder «de fattige i ånden» og «de som blir forfulgt for rettferdighets skyld», så sies det absolutt entydig at himmelriket er deres. Kan det virkelig betyd noe annet enn at de skal få det evige liv i himmelriket?
Og hvordan kan vi forstå at de rene av hjertet «skal se Gud», at de barmhjertige «skal få barmhjertighet» og at de som skaper fred «skal kalles Guds barn»? Kan det bety noe annet enn at de i hvert fall ikke skal gå den evige fortapelsen i møte, men at de skal få oppleve å møte Gud og at de skal behandles med barmhjertighet? Kan det å møtes med barmhjertighet og få se Gud bety at de skal lide i all evighet? Det ville være en helt absurd tolkning av dette utsagnet.
Den eneste konklusjonen av Jesu tale til sine tilhengere, er at han forteller at himmelriket hører til de gode menneskene, de som lider og de som er kjærlige og barmhjertige. Jesus sier ikke ETT eneste ord om at himmelriket kun tilhører dem som har den eneste rette troen. I disse ganske få linjene, kan det kjærlige og gode mennesket finne et solid grunnlag for å tro at himmelriket ikke bare tilhører de rett-troende, men alle mennesker.
Og Jesus avslutter med å si dette: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. 45 Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 46 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? 47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? 48 Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.»
Det er sannelig ikke rent lite Jesus ber oss om. Men dersom vi vil ligne Gud, må vi altså elske våre fiender, velsigne de som forbanner oss, gjøre godt mot dem som hater oss og be for dem som mishandler og forfølger oss. Og til slutt ber han oss om å være fullkomne, slik Gud er fullkommen.
Og da synes jeg det må være et svært relevant spørsmål: Kan Gud virkelig være fullkommen dersom han krevde at hans egen sønn skulle tortureres og myrdes som et offer for at Gud skulle være villig til å opprettholde kontakten med oss mennesker, hans egne sønner og døtre?
Og dersom Gud er fullkommen, kan det da være sannheten at han har opprettet et helvete der alle som ikke tror eller ikke har den rette tro, skal brenne i evighet i lidelse?
Er det ikke på tide at kirken tar et endelig oppgjør med denne bestialske og grusomme troen på helvetes lidelser? Det er så uendelig mye i evangeliene og i Jesu forkynnelse som helt entydig viser oss en kjærlig, barmhjertig og tilgivende Gud, at de kunne da i det minste innrømme at de ikke vet hva som skjer etter døden, men at de HÅPER Jesus har rett i at himmelriket tilhører oss uansett tro.
For min del, synes jeg det er helt ufattelig at moderne mennesker i vårt moderne samfunn, der vi har utviklet så sterk toleranse, medfølelse og inkludering, tviholder på troen om at en stor del av oss skal lide evighetens pinsler og brenne evig i helvete.
Og vil kirken ha tilslutning fra kloke, kjærlige og reflekterte unge mennesker, bør de snarest forkaste denne middelalderske helveteslæren. Den er rett og slett grusom. La oss håpe at fler og fler følge pensjonert biskop Tor B. Jørgensens og biskop Herborg Finnset og avviser helveteslæren som ukristelig og ubarmhjertig.
Troen på treenigheten er ubibelsk – og det samme er dogmet om at Jesus er Gud