Dette innlegget er en kommentar og gir uttrykk for skribentens mening.
Er økt skattefinansiering av kunst og kultur riktig prioritering av våre skattepenger i en tid med økonomisk usikkerhet?
I de rødgrønnes forslag til statsbudsjett for 2023 er det budsjettert med hele 23,326 milliarder til Kultur- og likestillingsdepartementet. Dette er 6,2 prosent økning fra året før, under det som omtales som «et stramt budsjett». Og dette er før SV og Rødt får forhandlet seg frem til «mer til alle».
Denne svimlende summen kan sammenlignes med de 25,189 milliardene vi bruker på Politi- og påtalemyndigheter. Det er ca. halvparten av det vi bruker på all høyere utdanning, forskning og fagskoler. Det er en tredjedel av alt vi bruker på forsvar under en tid med krig i Europa, initiert av et av våre naboland.
Samtidig som Matsentralen, som deler ut mat til trengende, mister statsstøtte på 600 000 kroner øker tilskuddene til organisasjoner som arbeider med å fremme mangfold innen kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk med 15 millioner. Stramt budsjett, sa du?
Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Filmfondet med 20 millioner for å «fremme mangfold og talentutvikling innen film og dataspill», samtidig som de foreslår å avvikle momsfritak for sports- og underholdningspakker på TV slik at Viaplay og TV 2 nå måtte betale moms.
Samtidig som interesseorganisasjoner og alskens unødvendige formål får stadig mer så blir ikke bare skatten økt, men det dyrere for den øvrige befolkningen å leve et normalt liv. Ikke bare blir prisen på dagligvarer, strøm og drivstoff høyere, men renten stiger samtidig som inflasjonen øker raskere enn lønninger.
Da er spørsmålet om et massivt kulturbudsjett virkelig er hva vi trenger akkurat nå.
Ved å kutte Kulturdepartementet, kan hver eneste sysselsatte i landet spare nesten 8500 kroner hvert eneste år. Eventuelt kunne de 20 % minst ressurssterke i arbeid spart 42 000 kroner hvert eneste år(!). Og det er i en tid der arbeidsledigheten er på det laveste den har vært siden 2008.
Hva hadde du gjort med disse ekstra pengene i hverdagen?
Les også: Undersøkelse om norsk økonomi: Priser stiger raskere enn lønn
Det er tilsynelatende vanskelig for de sosialdemokratiske partiene å ta det ekstremt høye tallet på budsjettet til Kulturdepartementet innover seg og sette det i sammenheng, dessverre.
Å fjerne departementet er det per i dag ikke politisk støtte for. Men kan vi i det minste enes om at å kutte litt i kostnaden vil være hensiktsmessig? At prisen vi i dag betaler ikke er verdt det, og at vi trenger en hard prioritering og strukturell effektivisering?
Er det virkelig nødvendig at departementet bruker 208,7 millioner til administrasjon alene, for eksempel?
Når næringslivet er nødt til å kutte utgifter for å betale økte innkjøpspriser, er det bare rimelig at myndighetene også må effektivisere.
Alle vil selvsagt ivareta kirker, museum og bibliotek. Poenget er ikke å fjerne norsk kultur som sådan, men at det trengs en mer ansvarlig offentlig pengebruk slik at folket i høyest grad kan få friheten til å selv forvalte egne midler, og at de kan beholde mer av sitt eget i en økonomisk krevende tid.
Å finansiere utgiftspostene knyttet opp mot bygg og offentlige rom, bibliotek, museer, arkivformål etc., koster oss faktisk bare sammenlagt 4,484 milliarder.
Igjen minner jeg om at den totale utgiftsposten er på 23,326 milliarder.
Kultur hører i hovedsak til det sivile, og både drift og finansiering av kulturtilbud bør skje på privat og frivillig basis i det frie markedet. Kultur bør overleve og vokse frem ved å tiltrekke seg betalende kunder, eller frivillige donasjoner, på lik linje med alle andre næringer. Det er ikke et urimelig krav at folk må ønske – og da også økonomisk – den kunsten du produserer.
Ellers driver du med kunst for deg selv, ikke for andre. Din hobby bør du ikke kreve at andre skal betale for.
Vi bør ha et fritt og mangfoldig kulturliv uten innblanding fra politikere og byråkrater. Kulturlivet lever best uten politiske føringer basert på kulturbyråkratenes personlige preferanser – den skal være fri for politisk styring. Statlig finansiering av kunst og kultur er et hindrer for kreativt mangfold. Kunst bør vokse frem organisk basert på talent, kreativitet, engasjement og evne til å vekke publikums begeistring.
Det bør være folket selv som bestemmer hvilke kulturelle uttrykk som skal tas med videre i historien.