Det er Illustrert Vitenskap som stiller spørsmålet. Men hva er egentlig svaret?

En sovjetisk forsker skal angivelig ha prøvd på 1920-tallet, men uten å lykkes.

Genene til mennesket og sjimpansen er 99 prosent identiske. Flere andre arter, som har tilsvarende likheter i DNA-et – blant annet delfinen og halvspekkhoggeren, kan få avkom sammen. Det samme kan hester og esler, og isbjørner og brunbjørner.

Det skal være om lag 6 millioner år siden vi hadde felles stamforeldre.

Illustrert Vitenskap har noen argumenter for at det kunne gå. Deriblant:

Kromosomene til homo sapiens ligner de sjimpansen har.

Vi har imidlertid et kromosompar færre fordi sjimpansens kromosom 2A og 2B hos oss er smeltet sammen til ett – kromosom 2.

– Den lille forskjellen i antallet kromosomer burde ikke forhindre oss i å få barn sammen; for eksempel kan hester og sebraer få avkom sammen selv om de har et ulikt antall kromosomer, skriver magasinet.

Eksperimenter vist at sædceller fra mennesket kan trenge inn i eggceller fra både gibboner og gorillaer.

Kjønnscellene, og for øvrig også strukturen i kjønnskromosomene X og Y, ligner hverandre på tvers av menneskeapene. Det er eksempler på at sjimpanser og bonoboer har fått avkom sammen.

Men:

«Selv om sæd- og eggceller fra menneske og sjimpanse kan smelte sammen, kommer det ikke nødvendigvis et levedyktig foster ut av det. I fosterutviklingen kan selv små uoverensstemmelser få store konsekvenser. Det er for eksempel årsaken til at geiter og sauer bare veldig sjelden kan få unger sammen.»

Illustrert Vitenskap konkluderer ikke. Så her må vi overlate spekulasjonene til kommentarfeltet. Kunne det faktisk la seg gjøre?

Konspirasjonsteoretiker og redaktør i intens podkast-samtale