Forrige mandag sendte FrPs Per-Willy Amundsen et skriftlig spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl. Nå har han fått et slags svar.
Det var en stygg voldtektssak i Vesterålen i slutten av oktober som politiet fikk kritikk for omtalen av.
Fra første stund omtalte politiet de fire som «med tilhørighet i Nordland».
Raskt oppsto imidlertid ryktene lokalet om at det var snakk om personer med utenlandsk opprinnelse som var mistenkt for voldtekten av en kvinne i et busskur i Vesterålen natt til søndag 30. oktober.
Det kom etterhvert for en dag at det er snakk om fire personer i 20-årene, alle med bakgrunn fra Afghanistan.
Det var måten Nordland politidistrikt har unnlatt å peke i den retning som opprørte Amundsen fra FrP. Han er leder av justiskomiteen og selv tidligere justisminister.
– Hva mener statsråden om at politiet omtaler innvandrere siktet for seksuelt overgrep som personer med «tilhørighet i Nordland», og vil hun instruere Nordland politidistrikt om å beklage at de sprer desinformasjon, samt at politiet ikke skal holde tilbake informasjon om kriminalitet begått av innvandrere? spure han i et skriftlige spørsmål i Stortinget 7. november.
Les også: Ber Nordland politidistrikt beklage «desinformasjon» om afghanere siktet for voldtekt
Amundsen mente der var snakk om «desinformasjon», siden «dette overhode ikke er nordlendinger, men innvandrere.»
FrP-eren mente videre at man over tid hade sett en «utvikling hvor politiet, godt hjulpet av media, unnlater å opplyse om at siktede personer har innvandrerbakgrunn.»
Amundsen etterlyste derfor at justisministeren «instruerer politiet om å gå ut med informasjon om siktede personer har innvandrerbakgrunn.»
– En rekke hensyn
Justisminister Emilie Enger Mehl (29) svarte fredag 11. november, i skriftlig form.
– Åpen, tydelig og målrettet kommunikasjon er en svært viktig forutsetning for å oppnå den tilliten i befolkningen som politiet er avhengig av for å skape trygghet, lov og orden i samfunnet, åpner hun med. For deretter å komme med begrunnelser for hvorfor åpenhet ikke er det avgjørende likevel:
– Før politiet informerer offentlig i en enkeltstående sak, er det imidlertid en rekke hensyn som må vurderes. Tidlig i etterforskningen vet de ofte ikke hva som har skjedd. Da må politiet veie behovet om informasjon til publikum opp mot hvor mye kunnskap de har, personvern for de involverte og mulig belastning for fornærmede, skriver Mehl.
Hun viser videre til forskrifter som sier at opplysninger kan utleveres til allmennheten en «refererende og nøktern form» for å medvirke til en «saklig og nøktern reportasje og omtale i massemedia».
Mehl fraskriver seg videre å ha noen instruksjonsmyndighet til hvordan politiet skal omtale enkeltvise straffesaker.
De generelle anklagene om endring i måten politiet omtaler gjerningsperson tok Mehl således ikke stilling til.
Men det er ikke uvanlig at statsråder unnlater å svare konkret på det stortingsrepresentantene spør om.