Det var på Beitostølen på fredag at den svenske skiløperen Emil Johansson Kringstad trakk fram et banner med et politisk budskap etter målgang.
Rennledelsen ga ham en bot på 999 sveitsiske franc, omlag 10 000 norske kroner. Tirsdag sender Norsk organisasjon for menneskeretigheter (NIM) ut en pressemelding der de med henvisning til Grunnlovens § 100 skriver at «ytringsfriheten gjelder også i idretten».
Holdt opp banner
Fredag kveld bekreftet rennleder Torbjørn Broks Pettersen at juryen valgte å bøtelegge svenske, med hjemmel i markedsføringsreglene til Det internasjonale Skiforbundet (FIS). Paragraf 1.12 fastslår at det er forbudt å markedsføre politiske budskap.
– Vi kunne gitt bot på opptil 6000 sveitsiske franc for dette. Juryen falt ned på 999 franc, sa Pettersen til NRK.
En lettere sjokkert svenske var ikke klar over boten da NRK kontaktet han fredag kveld.
Slik forklarer rennlederen summen:
– Bøter opp til 1000 franc kan ikke ankes. Hvis vi hadde gitt en høyere bot, kunne vi risikert at han hadde anket for å få mer oppmerksomhet rundt saken, og det ønsker ikke vi å bidra til, sa Pettersen.
Det reagerer den svenske langrennsløper på.
– Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle få en bot på 10 000 kroner. Jeg antar at de er ganske redde når de velger å gjøre det på den måten, tenker han.
– Jeg har ikke hørt om den paragrafen de referer til, så den må jeg lese selv. Men hva er politisk med at morgendagen smelter? undret svensken seg.
Det var i samarbeid med Greenpeace at aksjonen skjeddem og det er Johansson Kringstads første klimaaksjon. Equinor var sponsor av arrangement, noe svensken er imot
– Grunnloven
«NIM skal ikke ta stilling til denne saken konkret, og vi vet ikke om siste ord er sagt. Saken gir imidlertid grunnlag for å minne om et viktig poeng som generelt kan bli oversett: Nemlig at Grunnlovens vern av ytringsfriheten også gjelder i idretten,» skriver NIM i en pressemelding.
NIM trekker frem Grunnloven § 100 om ytringsfriheten og skriver at den også må gjelde private aktører, som idrettsforbund. Skal de de avveie ytringsfriheten mot andre hensyn, må de «begrunne hvilke inngrep man gjør.», heter det i pressmeldingen.
– Vår norske Grunnlov inneholder en angivelse av ytringsfrihetens fundament, nemlig «sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse». Dette ble skrevet inn for å tvinge lovgiver og andre beslutningstakere til å avveie sine gode formål mot disse verdiene, skriver de.
Samtidig anerkjenner NIM at ytringsfriheten ikke er ubegrenset. «Innen idretten er det for eksempel et åpenbart behov for å unngå uønsket kommersiell reklame, og for å hindre at idrett blir arena for politikk – i for stor grad,» skriver de.
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 eller bank 1506.80.92768
Klimaaktivist sier han er villig til å bruke vold og at han «forstår» om noen sprenger Equinor