– Dersom noen i et barns omgivelser ønsker diagnosen ADHD, kan de påvirke prosessen i betydelig grad.
I en kronikk publisert av NRK er det tre fagfolk fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Syd i Oslo som nå advarer mot overdiagnostisering av ADHD.
To av de er barne- og ungdomspsykiatere, mens en er pedagog hos BUP Syd ved Oslo universitetssykehus.
De skriver at henvisninger knyttet til ADHD har økt jevnt og trutt gjennom de siste 20 årene, men at det også har vært en tydeligere og ytterligere økning etter corona-pandemien.
– Hos oss har antallet barn som skrives inn i BUP med mistanke om ADHD doblet seg fra 2019 til 2022. Pandemien virker som en del av årsaken, og vi er bekymret over økningen, skriver de.
Det er nå god grunn til å tråkke på bremsen mener de.
– Økningen i henvisninger fører sannsynligvis til at flere får diagnosen.
De skriver videre at ADHD-utredninger for barn baserer seg i stor grad på subjektive rapporteringer gitt av foreldre og lærere. Dette betyr at dersom noen i et barns omgivelser ønsker diagnosen ADHD, kan de påvirke prosessen i betydelig grad.
Les også: Betydelig nedgang i antall røykere i Sverige
Fagfolkene er også kritisk til hvordan mediene fremstiller ADHD, og viser til at de ofte har hatt fokus på opplysning om ADHD ved å skrive saker som: «Dette er de skjulte tegnene», «livet mitt falt på plass med medisiner» og «gråt av glede da jeg fikk diagnosen».
Selv om det er fint med informasjon om hva ADHD er, mener arbeiderne hos BUP at mediene også bør snakke om hva ADHD ikke er.
De mener at det å streve med oppmerksomhet er ganske normalt, i hvert fall i perioder av livet. Det kan ha mange årsaker, for eksempel noe så vanlig som søvnvansker og stress.
– Vi undrer oss også over om umodenhet blir feiltolket som ADHD. En ny studie fra NTNU viser at risikoen for å få foreskrevet ADHD-medisin er betydelig økt for premature barn og for barn født sent på året, skriver de i sitt innlegg til NRK.
«Barns hjerner modnes i svært ulik takt, noe som betyr at funksjonen til ulike barn kan variere veldig. Akkurat som noen blir gode fotballspillere når de er 7 år, blir andre først gode i 12-årsalderen. Det er en effekt som vil jevne seg ut over tid, og må ikke misforstås som en utviklingsforstyrrelse som ADHD» understreker de.
– Pandemien har påvirket barn og unges liv i høy grad de siste årene. At vi ser en eksplosiv vekst i henvisninger med mistanke om ADHD, er neppe tilfeldig.
Fagfolkene tror dette kan skyldes hjernebiologiske konsekvenser av gjennomgått infeksjon. Sekundæreffekter av tiltakene under pandemien har også ganske sikkert virket inn (hjemmeskole, mer fritid hjemme og færre støttende relasjoner).
Kritisk til medisinering
«Mange foreldre og skoler er også opptatt av at det foreskrives medisiner. Medisinering faller inn under det som helsevesenet kaller kostnadseffektiv behandling. Det kommer raskt i gang, krever lite ressurser og er lett å måle effekten av i motsetning til annen behandling» skriver de.
Derfor mener de det er vitkig at foreldre bremser opp og spør seg selv: Kan det handle om noe annet enn ADHD?
– Det er også viktig at de som henviser barn er klar over tendensene vi nå ser, og ikke minst de som oftest identifiserer behovet for utredning, nemlig foreldre og skole, understreker de.
«Vi bør avvente barnets utvikling og modning, og ikke minst legge til rette for bedre rammer rundt barnet, med fokus på å bedre søvn, sørge for mer regelmessig fysisk aktivitet, begrense skjermbruk og ha flere voksne støttespillere.»