Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Jesus ble ikke født på julaften, ikke i Betlehem, ikke i år null, han het Yeshua og Josef var hans kjødelige far! 

Josef fra Nazareth bekymret seg over sin kone Maria, som hadde sterke veer med deres seneste barn. Heldigvis hadde de nærmeste nabokonene kommet til deres hjem for å bistå i fødselen, slik skikken var. Det var ikke Josef og Marias første barn, men de var alle født i deres hjem, i Nazareth, og Josef var deres far, akkurat som han var det nye barnets kjødelige far

Josef hadde arbeidet hardt for å skaffe familien et godt hjem, selv om mange israelitter så skjevt til ham fordi han tok arbeid for den romerske okkupasjonsmakten. Men Josef prioriterte sin families velferd og særlig ville han at det skulle gå godt for den nye sønnen, som de ble enige om å kalle Jesus.  

Josef ville gjerne lære ham opp i sitt eget yrke, slik at han kunne leve et trygt liv som tømrer og snekker. Mens Maria var svært opptatt av at han skulle bli opplært i deres forfedres tro, slik at han kunne føre alle familiens tradisjoner videre. 

Men til begge foreldrenes skuffelse, viste ikke Jesus noen interesse for å bli håndverker, og han tok tidlig til motmæle mot de skriftlærdes lære om Gud. Jesus dannet seg sine egne meninger allerede i ung alder, og han skjønte ikke hvorfor de gamle skriftene fortalte om en Gud som tidvis var en kjærlig og tilgivende Gud, og tidvis en hevngjerrig, voldelig og grusom Gud. Jesus fikk ikke dette til å stemme med det bildet han bar med seg i sitt indre av en barmhjertig og kjærlig Gud, som elsket alle sine skapninger like høyt. 

Jesus hørte mye snakk om at de gamle profetene hadde varslet at det skulle bli født en frelser og en profet fra Gud, og da Jesus nærmet seg voksen alder, vakte Gud det håpet i hans tanker at det var han som var den ventede Messias. Men Jesus turte først ikke å feste lit til disse tankene. 

Begge Jesu foreldre ble skuffet over at deres sønn gikk sin egen vei, og tok avstand både fra sin mors tilslutning til den tradisjonelle jødedommens lære, og farens ønske om at sønnen hans skulle skaffe seg et nyttig yrke. Disse uoverensstemmelsene mellom Jesus og hans foreldre fortsatte å være en konflikt mellom Jesus og Josef og Maria gjennom hele Jesu liv.  

Slik sett var Jesus i opposisjon til sine foreldre slik veldig mange ungdommer også er i vår tid.

Og vi vet alle at Jesus ble en religionsgrunnlegger og reformator, som gikk mot alt det de jødiske skriftlærde stor for. De hadde all makt over religionsutøvelsen, som var regulert av strenge forbud og påbud. Hans kanskje aller viktigste budskap, var at alle sto helt fritt i å kontakte Gud gjennom en bønn uansett hvor og når de måtte ønske det.

Og ikke minst var hans budskap at Gud elsker samfunnets aller minste, betydningsløse, utstøtte og «usle» like høyt som den «rettroende» som utbasunerer sin prektighet fra alle gatehjørner.

Men dessverre ble dette for vanskelig å akseptere fullt ut for hans samtidige, og de forvansket Jesu enkle kjærlighetslære og etablerte troskrav og dogmer som var helt fjernt fra hva Jesus hadde prediket. Fra å være en revolusjonær lære som bygde på total frihet til å følge sin egen samvittighet, ble også kristendommen en dogmatisk religion som truet med helvetes evige lidelser dersom man ikke hadde den rette tro – det var det stikk motsatte av Jesu lære.

Men Jesus fulgte sin samvittighet, og søkte aldri noe for sin egen del, men viet sitt liv til å hjelpe de syke og fattige og han fortalte israelerne om hvordan han oppfattet at den sanne Gud var – vår alles kjærlige og tilgivende far. Og Gud støttet han helt til presteskapet, i frykt for sin egen makt, bestemte seg for å ta ham av dage. Og da Jesus hang på korset, var det hans mor som uttalte de ordene som senere er tillagt Jesus, «Se, din far har forlatt deg.» Det kunne aldri falle Jesus inn å tro at han var forlatt av Gud. 

Denne fortellingen om Jesus, er sannsynligvis langt mer korrekt enn det vi kan lese i evangeliene. Min fortelling er inspirert av det danske religiøse verket «Vandrer mod Lyset!» 

Men er det ikke ganske utrolig og ikke minst provoserende når jeg påstår at Jesus ikke ble født på julaften, ikke i år null, ikke i Betlehem, at han het Yeshua og at Josef var hans kjødelige far? Motsier det ikke alt det evangeliene står for – og ikke minst juleevangeliet, som så mange elsker? Joda, men faktisk er det ikke særlig vanskelig å dokumentere at mine påstander absolutt holder mål. 

Jeg henviser en god del til den kristne evangelisten og forfatteren Ulf Magne Løvdahl i de følgende avsnittene – han skriver meget klokt og fordomsfritt om disse emnene. 

De fleste av påstandene burde være velkjente for de fleste kristne. Man har visst lenge at den katolske munken Dionysius Exiguus, som ville telle seg tilbake til år 0 ved å gå gjennom hele rekken av romerske keisere baklengs, «glemte» en keiser, og Herodes som var konge da Jesus ble født, døde i år 4 f Kr. Dette innebærer at Jesus selvfølgelig ikke kan ha blitt født i år null eller 1, men at  han sannsynligvis ble født ca 5 år F. Kr. Så da hele verden feiret 2000 års-jubileet, så hadde egentlig jubileet skjedd fem år tidligere! Litt komisk å tenke på. 

Likeledes er de aller fleste forskere enige i at Jesus ikke kan ha blitt født 24. eller 25. desember. Juleevangeliets fortellinger om at gjeterne hadde sauene gående ute på marken da Jesus ble født, kan bare bety at Jesus ikke ble født om vinteren. Men det er ikke det eneste som tyder på at Jesus ikke ble født på julaften. Også visse detaljer rundt varselet av fødselen til Marias slektning, Elisabeth, og varselet om Marias graviditet, avslører at Jesus sannsynligvis ble født om høsten, omtrent da jødene feirer løvhyttefesten. 

Så kommer vi til åstedet for Jesu fødsel. Historikere er ganske enige om at det ikke ble arrangert noen folketelling i år 0 eller 1, så Josef og den gravide Maria, har neppe foretatt noen reise til Davids stad, Betlehem, slik det skildres i juleevangeliet. Det er også mange motsigelser i evangelienes skildring av Jesu fødsel, f eks skjedde fødselen neppe i en stall og de tre vise menn besøkte ikke familien rett etter Jesu fødsel. Og hvor ble de fleste barn født hen da Jesus ble født? Jo, hjemme i foreldrenes eget hjem. Og Jesu familie bodde i Nazareth og sannsynligheten er aller størst for at Jesus rett og slett ble født hjemme.

Man kan jo spørre seg om hvordan historien som fortelles i juleevangeliet har oppstått, og personlig antar jeg at dette har mye å gjøre med at evangelistene meget gjerne ville knytte Jesus til Betlehem, Davids by, da det understrekes at Jesus var av Davids ætt. Og Matteus evangeliet begynner således med å sitere hele Jesu stamtavle, som skal bevise Jesu slektskap både med Abraham og David. Slik begynner evangeliet: «Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn:» Og slik avslutter ættetavlen: «…og Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.» 

Denne slutten gjør altså at hele ættetavlen ramler sammen og blir meningsløs. I stedet for å bevise Jesu slektskap med Abrahams og Davids ætt, beviser den det motsatte. Jesus er hverken i slekt med Abraham eller David, for ættetavlen slår jo fast at Josef ikke er Jesu far. Hele denne starten av Matteus Evangeliet er helt meningsløs, og ethvert tenkende menneske, bør forstå at det opprinnelig sto at Josef var Jesu far. Dette er åpenbart et av de avsnittene i evangeliene som ble redigert for å tilpasses den voksende troen på at Jesus ble født av en jomfru, slik alle de selvutnevnte profetene på denne tiden hevdet. 

Så til slutt til Jesu navn på hans eget språk. Jesus var fra Nazareth, og språket som taltes der, var arameisk, som sannsynligvis var Jesu morsmål. Og ifølge kilder på internett, var den arameiske versjonen av Jesus, Yeshua. Flere og flere kristne har begynt å bruke dette navnet, som altså ganske sikkert er det autentiske navnet til Jesus. Men det må selvsagt være opp til den enkelte om man foretrekker det godt etablerte, Jesus eller Kristus.

For noen vil sikkert alle disse opplysningene virke provoserende. Men egentlig burde de være velkjente for enhver som regner seg som kristen. Men det rare, i mine øyne, er at mange kristne overhodet ikke har noen interesse av å finne ut hva som er de historiske sannhetene, men tviholder på de etablerte mytene og dogmene. Det er nesten så de opplever det som en trussel å få greie på at det de alltid har trodd på, faktisk ikke stemmer. 

For meg er det helt motsatt. I mange år har mitt motto for alt jeg skriver vært at det ikke må finnes en eneste sannhet jeg ikke skal være villig til å se i øynene, uansett om det går helt på tvers av det jeg tidligere har trodd.  

Men la oss alle la julefreden senke seg over oss og delta i en felles bønn om kjærlighet og fred på jorden. 

Mener Gud virkelig at det var riktig og nødvendig å drepe Jesus?