Brasils nyinnsatte president Lula Da Silva har undertegnet en avtale som gjenåpner Amazonasfondet.
Avtalen innebærer at norske regnskogsmilliarder igjen skal brukes til å bekjempe avskogingen i Amazonas.
Norge har inngått avtaler med Brasil, Indonesia og en rekke andre utviklingsland om betaling for reduserte klimagassutslipp fra skog.
Norge bidrar med inntil 3 milliarder kroner årlig til tiltak for å bevare skog i tropiske land med hensikt om å redusere klimautslipp fra avskoging og bevare artsmangfoldet i regnskogene.
Amazonasfondet ble åpnet i 2008, men frosset i 2019 da tidligere president Jair Bolsonaro avsatte styret i fondet. Nå har den nye presidenten gjeninnsatt styret i Amazonasfondet.
De siste ti årene har Norge donert drøyt 8,3 milliarder kroner til fondet, ifølge klimadepartementets egen oversikt. Norge er den klart største donoren. Tyskland, som har donert nest mest, har til sammenligning gitt 146 millioner kroner, ifølge den brasilianske avisen O Globo.
Les også: Arbeiderpartiets selvforskyldte nedtur
6,8 milliarder kroner står på fondet i dag, opplyser klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NRK.
– Dette blir nå frigjort i kampen mot avskoging, sier han.
Regnskogmilliardene har usikker effekt
Den norske regnskogsatsingen fikk i 2018 kritikk av Riksrevisjonen. Effekten av tiltakene og kontroll på økonomien ble ansett som usikkert.
– De norske regnskogmilliardene er for dårlig sikret mot misbruk og har usikker effekt, fastslo Riksrevisjonen i deres rapport i 2018.
I 2019 kom Brasils miljøvernminister med et skudd mot Amazonasfondet som norske skattebetalere har puttet milliarder av kroner i.
– At avskoging skal ha minsket på grunn av Amazonas-fondets kontrakter, er en ren tolkning, sa Brasils miljøvernminister Ricardo Salles på en pressekonferanse fredag 16. mai, ifølge den brasilianske avisen O Globo.
– Det er ingenting i fondets rapporter som kan lede til en slik konklusjon, sa han videre.