Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Forpliktende samarbeid med ekstremistparti på ytterste venstre politiske fløy. Dette gir selvsagt utslag i praktisk politikk.
Her bør man tenke tilbake til APs tradisjon som et parti med en ledelse på solide og selvstendige politiske ben. Eksperimenter til det ekstreme venstre var det overhodet ikke rom for.
Heller ikke hadde man en leder med erklært personlig religiøs tro. Dette forholdet er selvsagt en personlig og privat sak, men så la det være nettopp dette da. Religiøs tro og overtro hører hjemme i en drømmeverden og ikke i virkelig politikk. Jeg våger påstanden at denne digresjonen fra lederens side ikke skaffer en eneste velger til partiet. Tvert i mot. Til dette har APs tradisjonelle velger sine ben og sin mentalitet alt for solid plantet i virkeligheten.
Videre, Norge har aldri vært rikere enn i dag. Hva opplever vi? Regjeringen strammer inn økonomisk sterkere enn noen gang. Her har og bør regjeringen ha en enorm pedagogisk utfordring, en oppgave det ikke bør være mulig å innfri. Eksempelvis reduksjon av veibygging. Når burde Norge virkelig bygge veier, om ikke nå?
Her ser vi nok, dessverre, påvirkningen av ekstremistkameraten SV. Når verken regjeringssjefen eller AP har evnen til å sette foten ned eller i verste fall lever i samme villfarelse blir resultatet denne galskapen. Ingen synes å forstå at satsing på infrastruktur er å satse på fremtiden, utrolig nok.
Regjeringssjef Jonas, synes du ikke folkets negative reaksjon på at landets store rikdom holdes helt utilgjengelig for oss alle er både logisk, fornuftig og forståelig? Dette særlig da det heller ikke er saklig økonomisk grunnlag for denne gale politikken og sviket?
Regjeringspartienes elendige oppslutning på meningsmålingene er høyst forståelig og rettferdig!
Er du ikke enig, Jonas, bør du finne annet å gjøre. Dette vil nok folket etter hvert uansett besørge! Det skulle da også bare mangle! Dine drømmerier med SV og på egne overtroiske vegne er grunnlaget for nedturen.