Skal politikere gripe inn hvis det brukes penger på forskning som blir oppfattet av kritikere som uvitenskapelig og sløsing med skattebetalernes penger? Ola Borten Moe vil ikke stoppe finansiering av slike prosjekter. Mer om det nedenfor. 

Det ble nylig kjent at Forskningsrådet har tildelt 12 millioner hver til Scott Rettberg og Ingrid Halland. 

På Universitetet i Bergens nettsted er prosjektene beskrevet slik: 

«Professor i digital kultur, Scott Rettberg, vil lede Extending Digital Narratives, om nye sjangere som virtual reality, samtaleroboter og kunstig intelligens.  

Førsteamanuensis i kunsthistorie, Ingrid Halland, skal lede prosjektet How Norway Made the World Whiter, om hvordan en norsk innovasjon – det hvite pigmentet titandioksid – ikke bare førte til et estetisk ønske om hvite overflater, men som også gikk hånd i hånd med rasistiske ideologier. 

Begge prosjektene får 12 millioner over en femårsperiode.» 

I tillegg til dette er det et annet prosjekt, The Materiality of White, som har et totalbudsjett på 3 millioner kroner, med finansiering av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. 

Her er Marte Johnslien, førsteamanuensis i keramikk ved Kunsthøgskolen i Oslo, prosjektleder, og Ingrid Halland, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, prosjektdeltaker. 

Prosjektene How Norway Made the World Whiter (NorWhite) og The Materiality of White (MoW) har en felles nettside: tio2project.com 

De er også blitt latterliggjort på nettstedet The Daily Sceptic, i artikkelen Is White Paint Racist? Her konkluderes det slik: 

«Whether the grievance scholars are running out of ideas, or conjuring up demons where none exist so they can get the credit for slaying them, the truth is that this project deserves ridicule. And not £992,000 of taxpayers’ money.» 

I et intervju i Morgenbladet 13. januar s. 9 svarer forskerne på kritikken fra Sløseriombudsmannen, og de forsøker å tone ned at prosjektet handler om «hvithet»: 

• Det er så mange inngangar til denne historia som bør utforskast. Det postkoloniale og delen om kvitleik er éin del av prosjektet, men det er ein liten del, kommenterer Ingrid Halland.  
• Men ein kjem ikkje utanom det heller, […] 

Og de benekter at de har konkludert på forhånd at hvitmaling har med rasisme å gjøre: 

• Det at vi kallar ein reklame der ein dyppar svarte barn i kvitmåling for rasistisk, tyder på ingen måte at vi har konkludert på eit overordna nivå, seier Johnslien, før Halland legg til: 
• Vi seier heller ikkje at Noreg har lansert rasistiske haldningar. Det vi seier, er at prosjektet vil vise korleis Noreg har spela ei viktig rolle i å etablere kvitt på den globale marknaden. 

Dette sier Ingrid Halland altså til tross for at Universitetet i Bergen i beskrivelsen av prosjektet knytter «det hvite pigmentet titandioksid» til noe «som også gikk hånd i hånd med rasistiske ideologier», og til tross for at det på prosjektets nettside innledes med at «[w]hiteness is one of today’s key societal and political concerns. Within and beyond academia worldwide, actions of revolt and regret seek to cope with our racial past.» 

Himanshu Gulati har tatt forskningsprosjektet opp i et skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe: 

«Tenker statsråden at det er en fornuftig anvendelse av forskningsressurser å bruke flere millioner av skattebetalernes penger på et forskningsprosjekt om hvordan Norge har gjort verden hvitere, herunder hvordan blant annet norsk hvitmaling kan være forbundet med rasistiske holdninger, ikke minst i lys av statsrådens eget fokus det siste året på begrenset økonomisk handlingsrom innenfor bevilgninger til forskning?» 

Ola Borten Moe er kjent for å ha kastet styret i Forskningsrådet, fordi han mente at de styrte mot et milliardunderskudd og at det trengtes opprydning.  

I sitt svar til Himanshu Gulati forsvarer Moe prosjektet som Forskningsrådet har bevilget 12 millioner kroner til: 

«Forskningsprosjektet Gulati spør om er ett av prosjektene som har vunnet fram i den skarpe konkurransen om midler i Norges forskningsråd. Søknadsbehandlingen innebar at prosjektet ble vurdert av flere uavhengige internasjonale faglig eksperter, og meg bekjent fikk søknaden topp score på vitenskapelig kvalitet.» 

Ola Borten Moe understreker at han skal sørge for kvalitet og god ressursutnyttelse, men vil på prinsipielt grunnlag ikke gripe inn i enkeltsaker, og fortsetter med å forsvare tildelingen utfra prosessen det har gjennomgått: 

«Som forsknings- og høyere utdanningsminister har jeg et ansvar for de overordnede økonomiske rammene til forskning og for at vi har et system som både bidrar til høy kvalitet på forskningen og fornuftig ressursutnyttelse.

At jeg eller andre politikerne skal sette oss til doms over de uavhengige faglige vurderingene som er gjort i denne grundige og godt organiserte seleksjonsprosessen er uaktuelt og prinsipielt veldig uheldig. Det er bra med politisk debatt om forskning, men jeg tror at alle er enige i at vurderinger av den faglige kvaliteten på enkeltprosjekter ikke er politikk.» 

Sløseriombudsmannen: – Scenekunstmiljøet har blitt et parallellsamfunn