iNyheter velger her å legge ut Etterretningstjenestens samlede åpne trusselvurdering om Russland og landet krig i Ukraina.
Under gjengis kapittel 1: Et strategisk feilgrep
Den russiske militærmakten har kjørt seg fast i Ukraina. Invasjonen har avdekket grunnleggende svakheter i Russlands evne til å føre krig. Dårlig etterretning, mangelfull situasjonsforståelse og et svakt samvirkesystem i de militære styrkene har bidratt til at Russland ikke har evnet å nå sine målsettinger med invasjonen. Det Russland opprinnelig beskrev som en spesialoperasjon, har utviklet seg til en utmattende, defensiv stillingskrig langs en front på 2500 kilometer.
Til tross for tilbakeslagene, opprettholder Russland sitt overordnede mål om å velte regjeringen i Kyiv, ødelegge ukrainsk militær evne og sikre seg politisk kontroll over Ukraina. For Ukraina er krigen en kamp for nasjonens overlevelse. Uten betydelige endringer i krigens gang er det ingen utsikter til reelle forhandlinger. Krigen vil fortsatt preges av brutalitet, høye tapstall og store lidelser for den ukrainske sivilbefolkningen.
Ukrainas framgang i fjor høst var et stort prestisjetap for Russland. Krigen vil fortsette å svekke Russlands militære evne gjennom 2023. Dårlig ledelse, mangelfullt utstyr og omfattende tap på slagmarken bidrar til dårlig moral blant styrkene og svekket konvensjonell evne.
Les også: En vurdering av historien til Hersh: Var norske soldater og etterretningsfolk involvert? (+)
Om lag halvparten av den opprinnelige russiske invasjonsstyrken på 200 000 soldater er døde eller såret, og selv om Russland har søkt å kompensere for tapene med delvis mobilisering, mangler landstyrkene fortsatt offensiv kraft. Russland har tapt om lag 5000 pansrede kjøretøy, deriblant over 1000 stridsvogner, og over 100 luftfartøy. I tillegg har Russland brukt opp store mengder ammunisjon og annet materiell, og henvender seg nå blant annet til Iran og Nord-Korea for å sikre etterforsyninger.
Selv om landstyrkene er sterkt svekket, er Russlands luft- og sjøstyrker i stor grad intakt. Beholdningen av presisjonsvåpen er likevel kraftig redusert.
Krigen har betydelige politiske og økonomiske kostnader for Russland. Invasjonen har samlet Vesten og drevet Sverige og Finland til å søke NATO-medlemskap. Vesten trener ukrainske soldater og leverer våpen til Ukraina. Russland er underlagt omfattende politiske og økonomiske sanksjoner, og har mistet tilgang på vestlige markeder i overskuelig framtid.
Det er likevel ingen tegn på at Putin endrer kurs i Ukraina. I fravær av militær framgang har Russland endret sin strategi, og rettet presisjonsvåpnene mot ukrainsk kritisk infrastruktur, med mål om å svekke ukrainsk motstandsvilje. Russland er fortsatt villig til å ta store tap i bytte mot framgang i krigen, og har evne til å eskalere, både i Ukraina og mot Vesten.
Vestlig militær støtte forblir avgjørende for Ukraina
Ukrainas vilje og evne til å stå imot det russiske angrepet var utslagsgivende i krigens første fase. Vestens politiske og militære støtte, i form av våpenleveranser og opptrening, er nå avgjørende for den videre utviklingen. Allerede i opptakten til krigen forsøkte Russland å avskrekke Vesten fra å involvere seg, og samtidig legge press på Vesten ved å strupe gasstilførselen til Europa. Russland har ikke lykkes i denne strategien.
Det er fortsatt et russisk mål å svekke Vestens vilje til å støtte. Kreml blir stående i konfrontasjon med Vesten, uten vilje til å inngå kompromisser. Presskampanjen mot Europas energiforsyning vil videreføres, også med nye virkemidler.
Situasjonen vil forbli ustabil. Så lenge Russland ikke oppnår framgang i Ukraina, består faren for eskalering. Moskva vil fortsette å skape usikkerhet om bruk av kjernevåpen. Russisk strategisk signalering og avskrekking vil vedvare, i form av trusler og utgruppering av strategiske og konvensjonelle styrker på NATOs flanker. Dette får betydning også i Norges nærområder.
Trusselvurdringen av Russland gjengitt over er del av Fokus 2023 – E-tjenestens årlige åpne trusselvurdering.
Ukraina, Nato og koranbrenning: En «leksjon» i strategi, kløkt og nasjonale interesser (+)