Vladimir Putin har ingen umiddelbare planer om fred i Ukraina, og derfor må Vesten stålsette seg for å levere våpen hjelp til Kyiv i lang tid fremover.

Det sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i et intervju med The Guardian.

Stoltenberg sier at den russiske presidenten er engasjert i «en utmattelseskrig», og sa at han ønsket at NATO-medlemmene skulle bli enige om å bruke 2% av BNP på forsvar som et minimum på alliansens neste toppmøte, i den litauiske hovedstaden Vilnius.

– De harde kampene, som for tiden er sentrert rundt Bakhmut, i Øst-Ukraina, viser at Russland er villig til å ta mange tap for minimal gevinst, sier NATO-sjefen.

– Putin planlegger ikke for fred, han planlegger for mer krig, fortsatte Stoltenberg, og la til at Russland øker militærindustriell produksjon og «strekker seg ut til autoritære regimer som Iran eller Nord-Korea, og andre for å prøve å få tak i flere våpen».

Stoltenberg mener derfor at USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og andre vestlige stater må være forberedt på å støtte Ukraina med våpen, ammunisjon og reservedeler over lang tid.

– Behovet vil fortsette å være der, fordi dette er en utmattelseskrig; dette handler om industriell kapasitet til å opprettholde støtten, sier generalsekretæren.

For tiden bruker Ukraina 4.000 til 7.000 artillerigranater om dagen mot Russlands 20.000. Forbruket til Ukraina er større enn dagens produksjon, sier Stoltenberg.

Tidligere denne uken ble EU-medlemmene enige om å forsyne Ukraina med en million granater, nok til omlag et halvt år. Men Stoltenberg sa at han ønsket at NATO-medlemmene skulle være forberedt på å bruke mer på å reversere Russlands invasjon.

NATOs årsrapport, som ble lagt ut på tirsdag, viser at bare syv av 30 medlemsland – USA, Storbritannia, Polen, Hellas og de baltiske landene – oppfylte det nåværende målet for forsvarsutgifter på 2 % av BNP i 2022. Frankrike på 1,89% og Tyskland på 1,49% falt kort, selv om begge har forpliktet seg til økninger.

– På vårt toppmøte i Vilnius i juli forventer jeg at de allierte blir enige om et mer ambisiøst nytt løfte om forsvarsinvesteringer, der 2 prosent av BNP som minimum skal investeres i vårt forsvar, sa Stoltenberg da rapporten ble publisert – en forpliktelse som innsidere understreket at han forventet at alle medlemmene var enige om.

Stoltenberg med advarsel til Kina: Verden har ikke vært mer usikker siden andre verdenskrig