Hovedeier i mediekonsernet Schibsted går nå til søksmål mot myndighetene etter de omfattende fullmaktene PST og E-tjenesten har fått til å overvåke befolkningen.
Sikkerhetstjenestenes hjemmel har høstet stor kritikk for å være et brudd på personvern og ytringsfrihet, og at det strider med vern av kildeinformanter. Nå tar media til motmæle.
Det er Kjersti Løken Stavrum, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund og nå leder av Stiftelsen Tinius og Ytringsfrihetskommisjonen, som har varslet søksmålet mot staten. Stiftelsen Tinius, som eier 26 prosent av Schibsted, har gitt oppdraget til advokatfirmaet Lund & Co.
Schibsted har en omfattende eierandel av det norske medielandskapet, med aviser som blant annet VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Aftonbladet og Svenska Dagbladet, i tillegg til en rekke andre kjente selskaper som Finn.no, Adevinta og Mittanbud.
Mediekonsernet er med andre ord kanskje landets mest innflytelsesrike.
Kan lagre alt
Årsaken er den omfattende hjemmelen Stortinget har gitt sikkerhetstjenestene.
Etteretningstjenesten kan nå lagre og analysere all datatrafikk som går inn og ut av Norge. Siden de fleste nettsider har servere som befinner seg utenfor landets grenser innebærer dette at E-tjenesten kan overvåke nær all kommunikasjon som foregår på nett.
Det som gjenstår før systemet er i full drift, er vedtak av en siste paragraf.
Samtidig har Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) fått hjemmel fra Stortinget til å lagre alt som foregår på nett internt i Norge.
Paragrafen som gjenstår før loven trer i kraft for fullt, 7-3, går ut på hvem som skal kunne pålegge norske selskaper å installere avlyttingsutstyr. Staten ønsket opprinnelig å la e-tjenestesjefen selv bestemme dette.
– Kilder, som kommuniserer med journalister via elektroniske medier, vil ikke kunne stole på at det forblir fortrolig. Kildevernet overfor myndighetene blir illusorisk. Hvis noen vil finne ut av ting, så kan de med disse lovene gjøre det, sier advokat Jon Wessel-Aas i advokatfirmaet Lund & Co til Aftenposten.
Det er PST som selv har bedt om hjemmel til masseovervåkning. Daværende PST-sjef Hans Sverre Sjøvold trakk frem at de under pandemien hadde sett økning på en del høyreekstreme flater.
– Vi har jo ingen full oversikt over det som skjer der ute på nettet, fordi vi har ikke anledning til å lagre de som da meddeler seg på disse ekstreme plattformene. Det er jo det som er problemet vårt, sa Sjøvold.
Advokaten mener det ikke finnes noen klare avgrensinger til sikkerhetstjenestenes makt.
– De vedtatte formålene er svært vide og vage. Det er en grovmasket bulkinnsamling av informasjon som vi mener er i strid med avgjørelser fra både EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Problematisk at det ikke finnes noen kontrollorgan, sier Wessel-Aas.
– Innsamlingen er ikke målrettet nok og det er ingen uavhengig kontroll av den. Eventuell domstolskontroll finner først sted når materialet skal brukes i konkrete saker. Det innebærer en betydelig utfordring for kildevernet, ikke minst fordi det i stor grad overlates til Etterretningstjenesten selv å eventuelt respektere kildevernet.
Får bred kritikk
Flere enn Stiftelsen Tinius kritiserer sikkerhetstjenestenes vide hjemmel. Blant dem finner vi Medietilsynet, Datatilsynet, Tekna, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Advokatforeningen og Norsk Presseforbund.
«Et journalistisk arbeid forutsetter tillit mellom journalist og kilde, uten frykt for at kilden skal bli avslørt», skrev Medietilsynet da forslaget ble sendt på høring.
NIM mener at dette «kunne etterlate et inntrykk av at slik kommunikasjon overvåkes av offentlige myndigheter». De ba departementet vurdere og klargjøre at forslaget tar høyde for pressens kildevern i det videre arbeidet.
Advokatforeningen mente forslaget var overfladisk og tynt begrunnet, og fremhevet blant annet at loven gir PST hjemmel til å lagre store mengder av informasjon fra åpne kilder uten noen nærmere vurdering av behovet og nødvendigheten.
«Dette vil åpenbart føre til at folk blir mer forsiktige med å ytre seg og det vil svekke den offentlige samtalen og dermed også journalistikken.. Vi har merket Datatilsynets uttalelser om at muligheten til å opprettholde et privatliv overfor myndighetene blir helt illusorisk. Det vil selvsagt også påvirke medienes kontakt med kilder. Hvis folk ikke er trygge på at de kan snakke fritt med pressen, vil de blir mer tilbakeholdne, og samfunnet vil gå glipp av viktig informasjon», skriver Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk presseforbund.
Selv EOS-utvalget, som på vegne av Stortinget arbeider med å kontrollere de hemmelige tjenestene, var kritisk til forslagets utforming.
Les også: PST får masseovervåke: – Et steg i retning av en politistat
Politikerne mener det er nødvendig
Regjeringen sier på sin side at den betydelige makten som legges hos etterretningstjenestene er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker.
– Vi kan også stå overfor nye og ukjente trusler som det er viktig at PST settes i stand til å forutse, for eksempel en eventuell utvikling mot voldelig klimaekstremisme, sa justisminister Emilie Enger Mehl.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram uttalte til Bergens Tidende at overvåkingen er «en krevende balansegang», men at han mener å ha funnet en god balanse.
– Vi kan ikke sitte uvirksomme mens trusselaktørene tar seg til rette i det digitale rom, sa forsvarsministeren.
Saken har også vakt internasjonal oppmerksomhet.
Den kjente overvåkningsaktivist- og varsleren Edward Snowden, som tidligere jobbet i amerikanske NSA, skrev på sin Twitter at «Det er uforståelig for meg at en nasjon som er så geografisk velsignet og politisk sofistikert, [som] Norge noen gang frivillig ville omfavne infrastrukturen for masseovervåking. Dette forslaget er en forbrytelse mot den liberale tradisjonen».
Ikke bare er den nye loven i strid med EU-lovgivning, for i september 2022 slo en EU-dom fast at det er ulovlig å drive ukritisk masseinnhenting av data for å forebygge trusler, men masseovervåkningen kan dessuten også sette Norge i fare: En rapport fra Riksrevisjonen viser at Forsvarets IT-systemer har svært alvorlige mangler og ikke kan sikre sine data.
Masseovervåkningen vedtas av AP- og SP-regjeringen med støtte fra Høyre. Blant stortingspartiene som har kritisert forslaget, finner man FrP, Venstre, SV og Rødt.
Tar til motmæle
Blant de som taler saken midt imot, finner vi tidligere justisminister og nåværende leder for Stortingets Justiskomité.
– Folk kommer ikke til å tørre å ytre seg om det de ønsker. De vil legge bånd på seg, for de vet at storebror ser deg. Alt som ligger åpent på internett, kort eller lang tid, kan fanges opp av PST. Hvor og i hvilken sammenheng du har ytret deg, har ingen betydning, men siden alt samles i bulker – store datamengder – vil informasjonen om deg kunne bli enorm og den sammenstilles. Finnes det ikke et mønster, så kan det tolkes inn i et mønster. Resultatet kan bli at helt uskyldige borgere kan bli ansett som en trusselaktør, sa Amundsen til HRS, og fulgte opp med:
– Da er selve fundamentet for vårt demokrati brutt, for ytringsfriheten er alle friheters mor. Ytringsfriheten er en forutsetning for demokratiet og for utviklingen av demokratiet. Får ikke de frie tanker spillerom kan de heller ikke bryne seg, selv om de i sin samtid kan oppfattes som kontroversielle, tenk bare på diskusjonene om kvinners stemmerett. Strammer man inn på ytringsfriheten, som en nedkjølingseffekt dette i realiteten er – som for øvrig regjeringen selv er klar over og omtaler i proposisjonen – er det også et direkte angrep på demokratiet.
Også Amundsen, så vel som advokat Jon Wessel-Aas, mener det må eksistere en tydelig avgrensing til etterretningstjenestenes makt og mandat.
– Inngripende vilkår er allerede gitt politiet, men vi kan ikke gi carte blanche til PST. De kan ikke besitte fullmakt eller tillatelse som gjelder uten forbehold eller begrensninger, men det er akkurat det dette lovforslaget legger opp til. Når tunge faginstanser stiller kritiske spørsmål til flere av usikkerhetsmomentene ved lovforslaget, vender flertallet – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre – det døve øret til.
Nå fryktes det at man ikke vil kunne følge opp og kontrollere hvordan masseinnhentingen av dataen brukes og sikres, noe som ikke bare vil sette folks ytringsfrihet og personvern i fare, men også deres sikkerhet, slik forslagets kritikere løfter frem ved kildevernet.
Forslagets første behandling i Stortinget startet 21. mars. Andre behandling av forslaget vil være torsdag 30. mars.
Uavhengig av resultatene på neste ukes votering, vil nå altså saken havne i retten gjennom Stiftelsen Tinius’ søksmål.
– Av hensyn til ytringsfriheten og personvernet, som er avgjørende for pressens arbeid, mener vi det er viktig for alle at de aktuelle delene av denne lovgivningen blir prøvd rettslig av domstolene, sier Kjersti Løken Stavrum til Bergens Tidende.