Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Fremskrittspartiets politikk om å fjerne støtteordningene til samene og sametinget har fått kritikk fordi det isolert sett tolkes som same-fiendtlig politikk. Det blir ofte referert til den tragiske historien om at samene har i tidligere tid blitt diskriminert og undertrykket. Men det som ikke blir klart nok påpekt er at dette nettopp er tidligere historie.

Samfunnet vårt har gjennomgått en omfattende revolusjon siden 1700-tallet.

Homofile er frie, kvinner har stemmerett og selvbestemt abort er lovlig. Dette er noen eksempler på rettigheter som ikke eksisterte på samme tid som samene led av undertrykkelse. Samene var altså på den tiden ikke de eneste som ble undertrykket.

Likestillingen av kvinner og undertrykkelsen av homofile ble løst ved å gi dem de samme rettighetene, ikke særrettigheter. Men når det kommer til samene så drives en politikk som i praksis ikke er likestillende eller gir dem rettigheter på lik linje med alle andre.

Jeg synset det er trist av det argumenteres for at vi skal opprettholde en politikk som i praksis viser at vi ikke ønsker samene inn på stortinget, inn i våre skoler og inn i våre barnehager – så kommer de fortsatt til å være utstøtt.

Det eneste som fører til ulikheter, er nettopp den politikken som sier at samene må holde på for seg selv, på sin egen plass. Flere frykter at dersom vi fjerner støtteordningene og sametinget, vil de igjen bli utsatt for diskriminering og undertrykkelse.

La meg påminne hva definisjonen av diskriminering er, nemlig å forskjellsbehandle på grunn av blant annet etnisk opprinnelse. Vi gjør ikke samene en tjeneste ved å opprettholde politikken som føres i dag, heller er vi med på å forsterke de problemene som vi bør kjempe for at samfunnet skal bort fra. Vi har klart det på alle andre områder – hvorfor sliter vi akkurat her?

Det samfunnsbildet som var realiteten for århundrer siden, er ikke realiteten i dag. Problemene vi hadde da, er ikke problemer vi har nå. Tvert i mot er problemet at samiske barn ikke får leke med andre barn, og at politikere på stortinget ikke får utvikle rikspolitikk med politikerne på sametinget.

Flere ganger skulle jeg ønske at jeg kunne lære om den samiske kulturen fra samiske medelever og lærere, istedenfor norsklærere som i realiteten ikke kan gi et godt nok innblikk. Klart det er langt mer interessant og lærerikt å lære om den samiske kulturen og befolkningen av de som faktisk er en del av den.

At vi går i to, istedenfor ett spor, er det som lager konflikter når det kommer til utdanning, arbeidsplasser og helsevesen. Nettopp at det at kulturen er fjern, istedenfor kjent, gjør at det foreligger unødvendige forskjeller og skillelinjer.

Flere undersøkelser viser at selv i dag føler flere samer seg sosialt diskriminert. Så lenge samfunnets holdninger reflekterer en ulikhet gjennom politikken som føres, vil også det sosiale alltid ha de samme holdningene.

Istedenfor at vi skal plassere samene i en egen boks, ikke bli kjent med deres kultur, vil det alltid være noe ukjent for resten av befolkningen – og det er problemet. Jeg stusser voldsomt over hvorfor konklusjonen på denne problemstillingen er at vi må fortsette å forskjellsbehandle, når det er nettopp dette som viser seg å være problemet.

Den at den samiske kulturen har i årevis blitt utestengt og fraskilt fra det som har blitt den ikke-samiske kulturen, istedenfor at den samiske og ikke-samiske kulturen har fått sammensmelte og utviklet seg til å bli en samstemt og vakker norsk kultur – er en skam.

Jeg tror også at Frp sin politikk fort blir misforstått. Vi ønsker ikke å frata samene deres kultur, land eller språk. Det vi faktisk ønsker er at alle de flotte elementene som den samiske kulturen har å by på, skal bli en del av fellesskapet.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal