Tidligere assisterende visegeneralsekretær i Nato, Stefanie Babst, skriver i en ny bok at avgjørelser som Nato tok som svar på den russiske invasjonen, førte Vesten ut i et «fatalt strategisk dilemma».
I boken skriver hun at «ukrainerne bære den blodige byrden av krigen, mens verken Nato eller EU kan påvirke krigens militære utfall»
– Jeg hadde ønsket at Nato lot være å melde hva de allierte ikke ville gjøre: At de ikke ville etablere en flyforbudssone over Ukraina, at de ikke ville involvere seg direkte i krigen, sier Stefanie Babst i et intervju med VG.
I boken omtaler hun Nato- alliansen som var villig til å forhandle med Russland da titusener av russiske soldater på grensen mot Ukraina.
Ifølge Babst burde Nato ha krevd full russisk tilbaketrekning som vilkår for forhandlinger.
Hun mener at Alliansens mange «nei» beseglet Ukrainas skjebne, hvor de måtte stå alene mot Russlands aggresjon.
I stedet burde Nato ha benyttet seg av strategisk tvetydighet, argumenterer hun.
– Jeg kan forstå hvorfor Nato gjorde det slik: Det var ulike syn internt i Nato. USA ledet an, og europeerne fulgte etter. Alle var redde for at Russlands invasjon kunne spille over på Natos territorium, sier Stefanie Babst, som sluttet i Nato i 2020.
I boken skriver hun at Natos strategiske kommunikasjon i realiteten ga Putin forsikringer om at han ikke ville møte Nato-soldater i Ukraina.
