Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Menneskerettighetsmarkeringen den 20 april utenfor riksadvokatens kontor bærer bud om et paradigmeskifte. På en dag som feires av cannabisbrukere verden over, var det ikke bare appeller og god stemning, men 100 gram cannabis ble tilbudt riksadvokaten for overlevering.

Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) ville levere cannabis til Riksadvokaten fordi justisdepartementet i 20 år har sviktet fagansvar, fordi rettsikkerhetsgarantier uteblir, og fordi Riksadvokaten har ansvar for å sikre maktmiddelbruken på rusfeltet.

Usikkerhet om maktbruk

Mens Straffelovkommisjonen i 2002 påpekte det manglende grunnlaget for straff, avdekket Rusreformutvalget i 2019 at offentlig panikk har styrt ruspolitikken. Riksadvokatens rapport om maktmiddelbruk i mindre saker i 2021 viste systematiske overgrep mot brukere, og Rolleforståelsesutvalgets fokus på et spenn mellom styringsjuss og rettighetsjuss – hvor menneskerettighetene har vært nedprioritert – forklarer hvorfor Riksadvokaten ble bedt om å ta ut tiltale.

Så lenge regimet med terskelverdier består, er 100 gram cannabis en nøkkel som aktiverer rettssystemet. Grunnlovens § 89 stadfester at domstolene har «rett og plikt» til å kontrollere lover, og gjennom sivil ulydighet vil brukere tette hva Høyre har omtalt som et lovløst rom.

Terskelverdier er omstridt. Kritikken må tas på alvor, og ettersom flere land vil regulere cannabismarkedet for å beskytte folkehelsen, kan ikke norske myndigheter ta for gitt at forbudet oppfyller et legitimt formål. I den grad et regulert marked er bedre egnet, vil forbudet bygge på feil premisser, og internasjonale domstoler finner en legitim interesse i cannabisbruk.

Prøvelsesrett

Til tross for dette har ikke norske domstoler gitt en rettighetsanalyse. En slik analyse veier samfunnets behov for beskyttelse mot individets rett til frihet, og forholdet mellom mål og middel er avgjørende. Det er også avgjørende at domstolene anerkjenner prøvelsesretten, og det var for å fremme rettsstaten at AROD presenterte cannabis til Riksadvokaten.

Kriminologer advarte for 50 år siden om at jo mer politiet griper inn i narkotikamarkedet, desto mer vold, desperasjon, overdoser og utrygghet vil samfunnet få tilbake. Dette er godt dokumentert, og ingen tjent med en blindsone. Cannabisfeiringen den 20 april var en mulighet til å sikre avklaring på et viktig område, og mange ble overrasket da ordensmakten ikke ville ta imot. 100 gram cannabis ble i stedet delt ut til glede for oppmøtte og tilfeldig passerende, men betyr dette at AROD er over loven eller vil Stortinget følge opp?

Fri flyt eller regulering?

AROD startet 420-markeringen med å spille Politimester Bastians vise, og om noen lurer hvorfor politiet ikke plaget byens borgere for 100 gram cannabis gir verdigrunnlaget for den høyere påtalemakten et hint.

Ifølge etiske retningslinjer skal strafferettssystemet, inkludert Riksadvokatens oppgaveløsing, alltid tåle et kritisk lys. Det humane preget på strafferettspleia har en egenverdi som må tas vare på og rettstrygghet i vid forstand er av avgjørende betydning. Det er ingen grunnleggende konflikt mellom god innsats mot kriminalitet og menneskerettigheter, og politiet unnlot ikke å gå til aksjon fordi en pågripelse ville bli dokumentert. Det stopper aldri lovens lange arm. Politiet unnlot i stedet å stanse markeringen fordi straff gjør vondt verre, fordi Riksadvokaten er kjent med rettighetsforsvaret, og fordi Justisministeren utsetter vanskelige spørsmål.

Det er rett og slett ikke mulig å håndheve ruspolitikken uten at Riksadvokaten opplever å være på tynn is. Gjennom sivil ulydighet er regimet med terskelverdier effektivt satt til side, så hvor går Norge herfra? Vil Stortinget og Riksadvokaten tette et lovløst rom? Vil rusbrukere få rettigheter prøvd eller vil det bli flere frislipp av cannabis? Vil neste års markering by på mer cannabis, eller vil maktpersoner ta ansvar innen den tid?