Hva er alternativet til statens voldsmonopol?

Avatar photo
Halvor Næss
Overlege
Publisert 27. mai 2023 | 15:47

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Staten er organisasjonen som har «legitim» monopol på vold innenfor et avgrenset geografisk område ifølge Max Webers berømte definisjon. Jeg har i en rekke artikler uttrykt skepsis til dette voldsmonopolet og vil her argumentere for alternativet, men først en kort oppsummering om hvorfor jeg er skeptisk til staten.

For det første eksisterte menneskeheten i tusener av år uten noen stat og levde i egalitære samfunn hvor individene var autonome. De første byene oppsto for 9400 år siden og den første bystaten 4000 år senere. Det viser at det var mulig for våre forfedre å leve tett sammen i tusener av år uten å underkaste seg en elite basert på fysisk vold. Hvordan de første bystater oppsto er uklart, men at de ofte ble ledet av krigsherrer som utbyttet befolkningen synes ganske sikkert.

For det andre viser teori og empiri at både kultur og velstandsutvikling følger av privat eiendomsrett og sunne pengemekanismer hvor uavhengige aktører kan teste nye ideer mot hverandre. Frivillighet og muligheten til å si nei er avgjørende for denne utviklingen.

For det tredje er framskritt umulig for et monopol. En viktig grunn til det er loven om avtagende avkastning. Det farligste av alle monopol er voldsmonopolet fordi det gjør andre monopol mulig. Monopol på penger med etablering av fiatpenger er trolig den mest destruktive monopolinstitusjonen i nyere tid håndhevet av staten.

For det fjerde viser utviklingen at det ikke ser ut til å være noen grenser for hva staten finner på. Coronapandemihåndteringen og det grønne skiftet viser at staten er villig til å gå svært langt når det gjelder undertrykking av vår individuelle autonomi. Grunnlov og andre lover ser ut til å være maktesløse overfor den administrative stats ambisjoner.

Denne utviklingen er ikke levedyktig. Staten kommer til å kollapse når spriket mellom politikken og virkeligheten blir stor nok hvilket er uunngåelig da statsmonopolene av nødvendighet mangler gode feedback mekanismer fra virkeligheten. Kollapsen vil være ubehagelig for de fleste, men ikke utslettende da kapital som fysiske maskiner, ressurser og kunnskap ikke går tapt selv om staten kollapser.  

Alternativet til statens voldsmonopol er et sivilsamfunn som består av desentraliserte institusjoner hvor alle interaksjoner er basert på frivillighet og hvor alle kan si nei til andres forsøk på samarbeid. Den mest grunnleggende institusjonen er privat eiendom. Privat eiendom oppsto historisk som en konflikthindrende og fredsskapende institusjon. Når eiendom er godt definert, er risikoen for konflikter betydelig redusert. Andre rettigheter som ytringsfrihet, rett til arbeid, rett til å forsvare seg springer ut fra retten til eiendom. Velstandsøkning basert på privat eiendom har ingen kjente grenser.

Les også: Ekstremister har overtatt staten og «det politiske sentrum»

Noen konflikter oppstår uansett hvor godt eiendomsrettigheter er definert. For håndtering av konflikter etablerer det seg organisasjoner som spesialiserer seg på konfliktløsning. Når private inngår kontrakter, er det ofte inkludert enighet om hvordan eventuelle framtidige konflikter skal løses. Prisingen av disse prosedyrene blir dermed en del av kontrakten og bidrar til at det oppdages billige og gode metoder for konfliktløsing. Edward Peter Stringham har skrevet en meget interessant bok (Private governance) hvor han beskriver hvordan private aktører har håndtert konflikter, forbrytelse og bedrageri både historisk og i vår tid ofte på tvers av landegrenser uten behov for noen stat.

Private vekterselskaper sørger for ro og orden. Det er for eksempel lite kriminalitet på kjøpesentra på grunn av private vektere. Ved forbrytelser vil det bli lagt vekt på erstatning til offeret og ikke som i dag der fokus er på å straffe forbryteren. Dette er det lange historiske tradisjoner for før staten monopoliserte rettsapparatet. Mannebot er et eksempel på dette fra norrøn rettspraksis.

I anglosaksisk tradisjon var rettsutviklingen en bunn-opp prosess. Sedvaneretten utviklet seg ved at private jurister oppdaget lover når tvister skulle vurderes. Nye lover dannet presedens for fremtidig konfliktløsning. Bunn-opp rettsutvikling står i sterk kontrast til den nåværende topp-ned lovgivning hvor den administrative stat konstruer nye lover før det oppstår eventuelle konflikter. Sedvaneretten hadde nær relasjon til virkeligheten og folks rettsoppfatning i motsetning til moderne topp-ned lovgivning.

Selv om kongene i middelalderen sentraliserte rettspraksisen fantes det lenge uavhengige, private rettstradisjoner som inkluderte urbane, føydale, religiøse og handels lovverk. Lex mercatoria var en handelslov som utviklet seg spontant blant handelsmenn i Vest-Europa på 1000 tallet. Den ble etter hvert så omfattende at den dekket det meste av handelsvirksomheten i Europa og var viktig for den senere industrielle revolusjonen. Dette lovverket ble håndhevet av handelsmenn i fellesskap uten noen overordnet autoritet. De som brøt loven ble utstøtt fra dette fellesskapet hvilket oftest innebar økonomisk ruin.

Hvordan vil et desentralisert samfunn basert på privat eiendom utvikle seg? Jeg vet ikke og ingen kan vite det da framtiden i et slike samfunn er åpen hvor autonome og uavhengige individer prøver og feiler seg fram i samarbeid. Mange tror at et komplekst samfunn trenger topp-ned styring, men det er feil. Jo mer komplekst samfunnet er desto mer avhengig er vi av desentralisert prøving og feiling. Dette følger av både økonomisk teori og empiri.

Hva med Somalia? Etter borgerkrigen ble Somalia statsløst på 1990 tallet og få ser på Somalia som et idealsamfunn. Men det viktige spørsmålet er ikke om Somalia er typisk for et statsløst samfunn. Det er hvordan statsløse folk i Somalia fikk det sammenlignet med situasjonen før borgerkrigen. Det er gjort empiriske studier som viser at folket etter oppløsning av staten opplevde forbedringer når det gjaldt levealder, spedbarnsdødelighet, ekstrem fattigdom med mer. Data taler således for at å leve i et statsløst samfunn var en fordel for folk flest i Somalia sammenlignet med tiden før borgerkrigen.

Det er likevel mulig at en nattvekterstat ville være bedre enn et desentralisert, statsløst samfunn. En nattvekterstat håndhever per definisjon lov og orden ved hjelp av monopol på rettsapparatet, og lovverket er basert på strikt forsvar av privat eiendom. Problemet er at nattvekterstaten bærer i seg kimen til en ekspansiv administrativ stat, og ingen vet hvordan det kan forhindres.  Rousseaus filosofiske angrep på eiendomsretten rasjonaliserte statens ekspansive tendens på bekostning av nattvekterstaten. Stat og privat eiendom er antagonister.

Det viktigste argumentet mot et desentralisert samfunn, er at en ny elite vil oppstå og utbytte befolkningen med makt igjen og kanskje på en brutal måte. Staten fødes på nytt. Det er riktig at menneskeheten fram til for 5000 år siden levde i statsløse samfunn, men nå vet vi at det er mulig for en elite å etablere et voldsmonopol for utbytting av befolkningen. Bare å vite dette er kanskje nok til at en utbyttende elite kommer til å oppstå igjen. Men hvis mange nok forstår at et levedyktig samfunn ikke trenger en utbyttende elite med monopol på vold, er befolkningen kanskje sterk nok til å forsvare seg mot nye forsøk på utbytting.

En stat kan ikke bestå over tid hvis ikke en stor andel av befolkningen støtter den. Menneskeheten er som alle dyr et produkt av evolusjonen. Om vi har det i oss at mange nok aktivt kan hindre statsdannelse igjen vet jeg ikke. Men vår forhistorie gjennom tusener av år viser i hvert fall at det er mulig for oss å leve sammen uten et voldsmonopol.

mest lest