– Det er som å sette febermåleren i kaldt vann for få ned feberen, sier den svenske økonomen Lars Jonung om landene som nå tyr til politisk kontroll på prisveksten.

Matvareprisene leder nå an i å løfte den generelle prisveksten både i Norge og EU. Det siste året har nemlig matvareprisene økt med 10,7 prosent i Norge, samtidig som snittet i EU ligger på 16,6 prosent, ifølge tall fra Eurostat.

Flere europeiske land har nå tatt politiske grep i forsøk på å bremse prisveksten.

I Ungarn, hvor matprisene har økt mest av alle EU-land, med en oppgang på 38,5 prosent det siste året, har de satt makspris på essensielle matvarer som egg, melk og sukker.

Det fikk dagligvarekjedene til å innføre begrensinger på hvor mye hver kunde kan kjøpe av disse varene, ifølge Financial Times. Kroatia, hvor matprisene har steget 16,1 prosent, har gjort det samme.

I Hellas har myndighetene bestemt seg for å begrense matvarekjedenes fortjenestemarginer på flere matvarer. De vil nemlig ikke at kjedene skal tjene penger på varer folk trenger. Begrensningen gjelder til utgangen av juni.

I Frankrike har myndighetene inngått en løsere avtale med butikkjedene om å senke prisene på essensielle varer så lavt som mulig, frem til utgangen av juni, ifølge Le Monde. De siste dagene har myndighetene i Storbritannia vært i dialog med dagligvarebransjen for å inngå en lignende, frivillig avtale.

I Spania, Portugal og Polen har myndighetene fjernet merverdiavgiften (moms) på flere essensielle matvarer.

Her hjemme i Norge har SV bedt regjeringen om å vurdere makspris på mat, om prisveksten blir «urimelig høy».

– Politisk priskontroll fungerer ikke

– Det eksperimenteres friskt rundt om i Europa med ulike grep for å dempe matprisinflasjonen, sier den svenske økonomen og eksperten på disse prismekanismene, professor emeritus Lars Jonung til E24.

Han har i sin tid forsket mye på ulike former for priskontroll.

– Jeg har ikke sett et lignende mønster i vestlige land siden 1970-tallet, forteller han.

Jonung er kritisk til politisk triksing med prisene. Han er sikker på at slikt ikke virker på sikt.

– Våre historiske erfaringer fra ulike typer priskontroller viser at ingen priskontroll kan få ned inflasjonstakten på sikt, og vi har nå bevis fra de siste 2000 årene på det, sier Jonung til E24.

Les også: – Ofrer vi bøndene får vi 30-40 prosent lavere matpriser

Han forklarer at priskontroller ikke angriper de grunnleggende årsakene til inflasjonen. Forskeren mener at årsaken for prisvekstene vi ser nå, er effektene av krigen i Ukraina.

– Priskontroll er som å sette en febermåler i kaldt vann for få ned feberen, sier Jonung.

Professoren mener ulike former for priskontroll har en rekke negative konsekvenser for samfunnsøkonomien.

– De skaper mangler på varer og tjenester der den regulerte prisen settes under markedsprisen, de reduserer tilbudet og fører til svarte markeder, sier han.

Han kaller manøvrene «en form for populisme».

– Politikerne kan heller gi direkte støtte til husholdninger som påvirkes av den kraftige matprisstigningen, barnebidrag kan økes midlertidig, man kan kutte skatten for lavtlønte, eller kutte skatten på visse matvarer, sier Jonung til E24.