Helsedirektoratet skal nå vurdere hvorvidt det bør innføres strengere krav til hormonbehandling av transpersoner under myndighetsalder. 

Spørsmålet er om hormonbehandlingen skal klassifiseres som såkalt utprøvende behandling, som betyr at behandlingens effekt og sikkerhet ikke er godt nok dokumentert til å være en del av det vanlige behandlingstilbudet.

Omreguleringen av denne type behandling vil i så fall bli flyttet til Spesialisthelsetjenesten, altså sykehusene, og kan dermed ikke lenger gjennomføres av private aktører eller kommuner ved fastleger. I dag kan i utgangspunktet enhver lege eller psykolog sette diagnosen kjønnsinkongruens, og kan dermed skrive ut hormoner så lenge de har fagkompetanse og jobber tverrfaglig.

I 2021 ga Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) såkalt kjønnsbekreftende hormoner til 100 ungdommer og voksne. I følge avdelingsleder Ingun Wik blir seks av ti pasienter som søker behandling avvist på Rikshospitalet, opplyser hun til NRK.

Antall personer som søker behandling på Rikshospitalet har aldri vært større, og tallet er stadig økende.

Spesielt unge biologiske jenter topper statistikken.

– Det har det vært en stor økning, og det gjør at fagmiljøet, slik jeg forstår det, er usikker på om praksisen som har vært etablert gjennom flere år fremdeles bør være den samme, sier Helsedirektoratet-direktør Bjørn Guldvog til VG om økningen i det totale antallet som søker behandling.

Nå mener UKOM, en organisasjon som arbeider med å gjøre helse- og omsorgstjenesten tryggere, at helsehjelpen må bli sikrere. De mener vi trenger mer kunnskap om hormonell og kirurgisk behandling.

Les også: Ekspert: 4 av 5 vokser av seg «kjønnsforvirrelse»

Dette er behandlingen, og bivirkningene av den

Hormonbehandling går ut på å sette pasienten på medikamenter som utvikler fysiologiske trekk i henhold til det foretrekkende kjønnet. Det vil si hormoner som testosteron og østrogen.

Disse hormonene er for øvrig i dag som utgangspunkt ulovlig i Norge for voksne mennesker på grunn av risiko ved feilbruk og eventuelle negative bieffekter.

Ved hormonbehandling på barn er det spesielt risiko for infertilitet, særlig hvis barnet også tok pubertetsblokkere i tidlig alder. Pubertetsblokkere er medikament som begrenser den fysiologiske utviklingen under puberteten med hensikt å bevare nøytrale kjønnstrekk som senere i livet kan utvikles i henhold til foretrukket kjønn ved hjelp av hormonbehandling.

Hva gjelder krysskjønnshormoner har det blitt vist at 23 prosent av pasientene på høy dose anabole steroider som testosteron, som foreskrives til hver kvinne-til-mannlig pasient, oppfyller kriteriene for stort humørsyndrom, og 3 til 12 prosent har utviklet psykotiske symptomer.

Andre bivirkninger ved feilbruk av hormoner generelt er blant annet tap av bentetthet og økt risiko for brudd, hetetokter, erektil dysfunksjon, redusert libido, psykisk utmattelse, økt risiko for diabetes og hjerteanfall, lav blodprosent og hukommelsestap.

Det understrekes av en rekke eksperter at potensielle bivirkninger for hormonbehandling ikke er godt nok studert på.

Fungerer behandlingen?

Ett av flere argumentene for å la barn gjennomføre behandling som pubertetsblokkering og hormonbehandling, er å ivareta psykisk helse og sikkerheten til barnet. Det er imidlertid ikke gjennomført forskning som tyder på at personer som går gjennom såkalte kjønnskorrigerende behandling øker sin mentale livskvalitet.

I 2020 ble American Journal of Psychiatry nødt til å utstede en korreksjon på konklusjonen til en publisert studie. Reanalysen av Bränström-studien viste at verken «kjønnsbekreftende hormonbehandling» eller «kjønnsbekreftende kirurgi» reduserte behovet for transkjønnsidentifiserbare personer for psykiske helsetjenester.

Den beste undersøkelsen på hvorvidt kjønnskorrigering fungerer er, i følge New Jerseys forskningsinstitutt Witherspoon Institute, Dhejne studien fra 2011. Dhejne-teamet brukte utstrakt bruk av en rekke svenske registre og undersøkte data fra 324 svenske pasienter som gjennomgikk kjønnsskifte. Det gjorde de over et tidsperspektiv på tretti år.

Forskningsgruppen brukte populasjonskontroller matchet etter fødselsår, fødselskjønn og tildelt kjønn. Etter at respondentgruppen var fulgt over ti år, hadde den kjønnsomdelte gruppen hele nitten ganger så mange fullførte selvmord sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Transpersoner er massivt overrepresentert i helseutfordringer

Blant transpersoner er frekvensen av angst langt høyere. Studier i USA viser at nærmere samtlige transpersoner lever med angst.

Rainbow Health-undersøkelsen viser at mer enn 90 % av transpersoner føler seg engstelige minst én dag i uken, og nesten halvparten føler seg nervøse, engstelige eller anspent 5-7 dager i uken. Omtrent 85 % av transpersoner føler seg deprimerte ukentlig, og 36 % føler seg nedenfor minst fem dager i uken.

Og tallene tyder på at det blir verre med alderen. Blant transbarn er tallet lavere, men likevel svært bekymringsverdige. Resultatene fra Trevor Projects nasjonale undersøkelse av LHBTQ-ungdom viser at hele 79 % av dem opplever angst og opptil 69 % av transungdom opplever symptomer på depresjon.

Mer enn halvparten av transkjønnede ungdommer vurderte selvmord i 2021. Nesten 1 av 5 forsøkte det.

Og antall transpersoner øker år for år. Spesielt blant unge.

Forskning publisert av University og California i 2021 viste at tallet på unge mennesker som identifiserer seg som transpersoner har doblet seg de siste årene. I følge dem er nesten én av fem personer av de som identifiserer seg som transpersoner barn i alderen 13 til 17 år.

Nå tar flere til orde for at såkalt kjønnskorrigering bør forbeholdes personer over myndighetsalder. Blant dem er Elon Musk, som nylig kommenterte på saken på Twitter.

– Dette er et massivt problem. Jeg vil aktivt lobbyere for å kriminalisere det å gjøre alvorlige, irreversible inngrep på barn under myndighetsalder. Skammet være de som tar til orde for dette! Det er fullstendig foraktelig, skriver han.