Det er å ingen måten noen nødvendighet å skulle teste sine egne fysiske begrensninger til det ytterste. Men for noen av oss gir det motivasjon, og er også litt interessant. Og det interessant kan like gjerne hentes fra måten kroppen forfaller ved aldring som noe annet.

For min egen del er denne løpetesten på 400m og 800m noe jeg neppe ville gjort hadde det ikke vært for at denne treningen jo dokumenteres og deles med leserne på iNyheter. Jeg har ikke løpt disse distansene på tid siden jeg var ca 14 år.

Men nettopp derfor syntes jeg også det ble litt interessant med utfordringen. Hva er det egentlig jeg løper på nå?

Artikkelen fortsetter.

Tiden på 400m ble 72,5 sekunder. Det var faktisk litt raskere enn jeg fryktet. Hvis jeg husker riktig, løp jeg ned mot 63 sekunder da jeg var 14 år. Nå trodde jeg det kunne havne rundt 80 sekunder. Jeg har kun gjort unna 7-8 løpeturer så langt i år.

Men for å sette tiden 72,5 sekunder i perspektiv. Når Eliud Kipchoge løp under 2 timer på maraton (1:59:40) i Wien i 2019, løp han omtrent i en fart av 70 sekunder per 400 meter. Det vil si at jeg såvidt kunne holdt følge i 400m, mens Kipchoge holdt koken i nesten 42 km til. Det er rett og slett utrolig hvor fort han løper.

Og det setter også min prestasjon i perspektiv når man sammenlikner det med verdensrekordene i senior-segmentet. For menn i klasse 80 år er rekorden på 70 sekunder satt av japaneren Hijiya Hisamitsu. Man må opp i klasse 85 år for å finne en rekord jeg slår (77 sekunder). En 75-åring fra Tyskland har løpt 10 sekunder fortere enn jeg gjorde.

800m

Ca. 15 minutter etter 400-meteren løp jeg 800m så fort jeg kunne. Det var like vondt som jeg forestilte meg. I elitedivisjon regnes 400m som sprint, mens 800m er den korteste av mellomdistansene. 400m kan løpes anaerobt, uten oksygen i energiforbrenningen, mens det ikke går på 800m. Der er derfor ulike typer som er de beste på de to distansene.

Artikkelen fortsetter.

Også på denne distansen var jeg bedre enn fryktet. Jeg klokket inn på ca. 2:45:00. De siste 250m var jeg stiv og det gikk ikke særlig fort. Igjen var jeg hakket etter verdensrekord i klassen 80 år, som er på 2:41:59. Men jeg slo verdens beste 85-åring, som har løpt på 3:06:69.

Alt i alt var dette en god start og utgangspunkt for å måle fremgang. Tidene ble løpt 1. juni. Jeg satser på en ny test i oktober for å sjekke fremgang.

Jeg setter meg også to mål for oktober: Jeg håper å komme under 67 sekunder på 400m og under 2:35:00 på 800m.