I 2015 kom over 31.000 asylsøkere til Norge. Nå kjenner østfoldbyen Sarpsborg konsekvensene.

Sekundærflyktninger er flyktninger som har flyttet ut av kommunen de først ble bosatt i for å slå seg ned i en annen kommune i landet.

Når flyktninger bosettes, får kommunen deres et økonomisk tilskudd øremerket til integrering. Men tilskuddet følger bare personen i fem år. Samtidig velger mange å flytte til mer sentrale kommuner på Østlandet etter å ha gjennomført botiden som også varer i fem år. Kommunen de flytter til får derfor ikke integreringstilskudd.

– Mange velger å flytte blant annet på grunn av nettverk, forteller Besa Emini til NRK. Hun er flerkulturell rådgiver i NAV i Sarpsborg.

Dette fenomenet skaper problemer i byen, ettersom sekundærflyktninger er en gruppe med store behov fra det offentlige.

– Vi har sett at det har blitt spesielt store utfordringer de siste årene, sier Emini til statskanalen.

Mangfoldsrådgiver Flemming Johnsen i Sarpsborg kommune sier at han ser familier som flytter fra fast jobb i Nord-Norge til arbeidsledighet i Sarpsborg.

– Vi er som et fluepapir på innvandrere og flyktninger når de kan flytte etter fem år. Vi har et hardere trykk av innbyggervekst enn det vi kan håndtere, sier Johnsen til NRK.

Han forteller og at mange flytter fra store tilpassede villaer med plass til mange barn, til små «hattehyller» i Sarpsborg.

Les også: 14-åring holdt fanget i Bærums-moské: Ydmyket, slått, sparket, filmet

Ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) forteller til NRK at kommunen ikke har nok gode boliger, at de ikke har nok lærere, og at de mangler tolker.

– Vi mangler rett og slett alt vi trenger for å lykkes, sier ordføreren.

I 2020 stod sekundærflyktninger for 28,1 prosent av all sosialhjelpen i Sarpsborg.

Sarpsborg er den kommunen i landet med flest barn som tilhører familier med svært lav inntekt. Det har trolig en sammenheng med at 6 av 10 barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt i Norge kommer fra familier med innvandrerbakgrunn.

I mai fikk kommunen 5 millioner fra regjeringen for å utjevne sosiale forskjeller, skriver lokalavisen Sarpsborg Arbeiderblad.

Finnes ingen enkel løsning

Arbeiderpartiet har styrt byen i over 100 år, men i år puster Høyre dem i nakken.

Høyres ordførerkandidat Magnus Arnesen sier til NRK at det ikke finnes noen enkel løsning på problematikken, og at hvis det hadde eksistert en mirakelkur, så hadde den nok vært prøvd ut allerede.

– Sarpsborg, sammen med nabokommunen Fredrikstad, burde blitt sett på som en storby. Til sammen har vi over 140.000 innbyggere. Vi er dessuten så sammensveiset at vi i praksis er én storby. Men hvis du ser på hvordan midlene omfordeles, så får ikke vi noe storbyfordeler eller storbymidler, sier Arnesen.

Ordfører Sindre Martinsen-Evje, som har hatt makten i byen i over 10 år, mener noe av løsningen ligger i ny områdesatsing i Østre bydel, hvor mange av disse flyktningene bor.