Dette er en kommentar.

Vi trenger et handlekraftig politi som kan beskytte innbyggerne og seg selv.

– Vi kan ikke ha et politi som umiddelbart legger folk ned i bakken for å legge på håndjern ved den minste motstand, sa aktor Marit Oliver Storeng fra Spesialenheten i sin sluttprosedyre i Buskerud tingrett fredag.

Der ba hun om at retten dømmer politimannen i 30-årene på Kongsberg til 60 dagers ubetinget fengsel.

Politimannen i 30-årene sto tiltalt for grov kroppskrenkelse og grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten for å slå Kevin Simensen (26) med knyttet neve, spraye ham med pepperspray og slå ham i hodet og på kroppen med teleskopbatong. Han slo også Simensens kamerat Kristian Teigen to ganger i låret med batong, oppsummerer NTB.

Politibetjenten nekter straffskyld. Han sa i sin forklaring at han slo fordi han var redd for at de fornærmede ville skade ham og kollegaene.

– Det gikk tre sekunder fra politimannen sto ansikt til ansikt med Simensen, til de befant seg på bakken. Det var ikke en nødvendig og forholdsmessig bruk av makt. Faktisk kunne ikke maktbruken ha vært mer unødvendig, sa aktor Storeng i sin sluttprosedyre.

Mer unødvendig? Hva baserer egentlig Storeng seg på når hun på vegne av staten legger opp til 60 dagers fengsel og at politimannen som en konsekvens mister jobben?

Det kom fram i retten at Simensen i forkant av konfrontasjonen med politiet hadde drapstruet en vekter. Han hadde gjentatte ganger forsøkt ta seg inn på et utested, selv om vekteren nektet ham. Vekteren oppfattet Simensen som «ruset på et eller annet».

Det var vekteren som kontaktet politiet og fortalte dem at han var drapstruet. Det var utgangspunktet for politiets møte med «gjengen» til Simensen. For «offeret» Simensen var ikke alene. De var seks personer i det følget som var på Esso-stasjonen denne oktober-kvelden.

Og det var ikke bare vekteren som ble truet av Simensen. Flere av politifolkene, og vekteren, kunne høre Simensen true politiet og si blant annet «dere er ferdige». Og det var etter at han var pålagt håndjern og var slått flere ganger.

Han ga seg likevel ikke.

Les også: «Offeret» truet både vekteren og politiet: – Han tok tommelen over strupen sin

Og som ikke det var nok, hadde Simensen med seg kniv og batong da han gikk på byen den fredagskvelden. Og det var ikke en hvilken som helst kniv. Som den erfarne politimannen Arne Guddal sa i rettem, er dette en ren kampkniv.

Aktor la altså vekt på at det gikk svært kort tid før den tiltalte politimannen la Simensen i bakken og slåsskampen de to imellom begynte.

Men hva kan ha skjedd i kontakten mellom de to i dette korte øyeblikket?

Politimannen sa han følte seg truet. Og her er det nødvendig for en kvinnelig aktor å forstå noe de fleste av oss heldigvis aldri trenger å oppleve. Og det er hva som skjer når du kommer ansikt til ansikt med noen som har til hensikt å gå til angrep på deg. I slike tilfeller er det instinkter som slår inn –i det minste de av oss som er menn og som har bevart overlevelsesinstinkt. Du har et mikrosekund til å oppfatte situasjonen og reagere. Og det gjør man ubevisst, på nettopp instinkt.

Det kan være forskjell på liv eller død om du reagerer riktig og raskt nok. Slik det har vært til uminnelige tider.

Jeg mener det er åpenbart at tvilen i denne saken må komme politimannen til gode. Det er så mange indikasjoner på at Simensen var farlig denne kvelden og kunne gjøre enorm skade. Hvem i alle dager tar med seg kampkniv og batong på byen i Kongsberg? Han hadde i tillegg et blikk som tydet på at han var ruset. Han hadde drapstruet en vekter like før.

Det et overveldende indiser på at dette var en farlig person – og det var det sikkert andre signaler han sendte ut som politimannen oppfattet i det de sto ansikt til ansikt.

Og når det så gjelder antallet slag, som var høyt. Men her må vi huske at nå var kampen de to igang. Og Simensen er råsterk. I tillegg var de andre politifolkene, som de har innrømmet, for passive og hjalp ikke til. De prøvde å holde kontroll på de andre, vennene til Simensen.

Og Simensen ga seg ikke selv om han var lagt i bakken av politiet. Slagene virket ikke på ham, sier politimannen, og det bektreftes av bildene. Simensen fremstår som en slåsskjempe.

Og det er i tillegg ingenting i denne saken som har et «rasistisk» element. Både politimannen og Simensen er «hvite».

At det i en slik situasjon blir tatt ut tiltale mot en politimann, er absurd. Og ikke bare er det urettferdig overfor politimannen. Det er ekstremt skadelig for hvilket signal det sender til politfolk i Norge generelt. Vi har allerede et problem med en feminisering av politiet i kombinasjon med et stadig mer brutalt kriminelt miljø. I en slik situasjon må vi oppmuntre politiet til å stå opp for lov og orden og sette seg i respekt overfor voldforbrytere.

Å jobbe som politi, er livsfarlig. Man kommer i direkte kontakt med de mest voldelige og farlige menneskene i Norge. I slike situasjoner må vi tillate at de bruker de instinktene som er nedfelt i mennesket og som har gjort at vi har overlevd. De av oss som aldri har stått ansikt til ansikt med folk som oser av intensjonen om å skade og i ytterste fall drepe oss, kan ikke stille seg til dommer over de som er betalt av samfunnet til å beskytte innbyggerne – og seg selv.

Hvis politimannen ikke frifinnes – og beholder jobben – er det en skandale med vidtrekkende konsekvenser.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal