Mange synes produkter uten tilsatt sukker, som har mindre fett, et «lette og magre» både ser og høres sunnere ut. Men det stemmer ikke, skal vi tro professor Simon Dankel.
Han forsker på medisin og biokjemi ved Mohn ernæringsforskningslaboratorium ved Universitetet i Bergen.
Han kaller det «vår tids største helseløgn».
Han mener forskning viser at det ikke er noen påvisbar effelt på verken vektreduksjon eller forekomst av hjerte- og karsykdom ved å innta såkalte «lettprodukter».
Og årsaken kan ha å gjøre med tilsetningsstoffene som skal erstatte sukker og det mettede fettet.
Det er for eksempel kunstig søtningsstoffer, emulgatorer, konserveringsmidler, kosmetiskemidler og konsistensmidler.
– Fremmedstoffene kan ha negative konsekvenser for bakteriefloraen i tarmen, men de kan også trigge stressreaksjoner i ulike celler, samt påvirke metabolismen og hormonsystemene våre, sier Dankel til Aftenposten.
Det kan være lite i hvert enkelt produkt, men det summerer seg opp til en stor «cocktail» tll slutt. I Storbritannia konsumerer befolkningen i gjennomsnitt over åtte kilo tilsetningsstoffer i året, forteller Dankel.
46,5 prosent av all mat vi kjøper i Norge, er ultraprosessert, viser tall fra 2019. 67,5 prosent av brusen er sukkerfri.
– Det er nærliggende å tenke at tilsetningsstoffer er en del av økningen vi har sett i livsstilssykdommer. Vi har fått disse stoffene i maten, i samme periode hvor livsstilssykdommer har økt voldsomt, sier Dankel.
I de nordiske kostholdsrådene gis det ingen anbefalinger mot ultraprosessert mat. De mener man ikke vet nok til å advare.
Dankel mener bevisbyrden burde vært snudd.
– Har vi god nok dokumentasjon på at det ikke er skadelig? Man endrer jo radikalt på sammensetningen i maten.
Dankel mener også evolusjonære forhold taler for forsiktighet.
– Kroppene våre har tilpasset seg naturen rundt oss over lang tid, for å fremme best mulig overlevelse. Fremmedstoffer, som kroppen ikke har utviklet seg parallelt med, hører ikke hjemme i det finjusterte økosystemet vårt, mener han.