I dag er det 12 år siden Anders Behring Breiviks massedrap og terrorangrep. Diskusjonene går fortsatt om han var tilregnelig eller ikke. Mannen selv hevdet seg ideologisk motivert og skal man ta han på ordet, vil han klart bli plassert som «høyreekstrem».

Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ble opprette av regjeringen ved Universitetet i Oslo i 2016. De forsker ikke minst på høyreekstremisme. Tall fra en undersøkelse gjort med 2789 respondenter i 2020 blir presentert til høsten, men noen funn presenteres i Klassekampen allerede nå.

Én prosent av respondentene hadde «svært mye», og fem prosent hadde «mye» høyreekstremt tankegods.

Et eksempel på slikt tankegods er «Det burde bare bo mennesker med hvit hudfarge i Norge».

– Det er lett å tenke at høyreekstremisme er et utbredt problem, men tallene er ganske lave i en europeisk sammenheng. Norge er et land med en ganske liten forekomst av slike holdninger, sier Anders Ravik Jupskås, som er forsker og nestleder ved C-Rex.

De høyreekstreme holdningene er videre mer enn dobbelt så mye utbredt blant menn enn blant kvinner har C-Rex funnet ut.

Artikkelen fortsetter.

Christopher R. Fardan er en annen forsker på senteret, han hevder at det skjer en endring i miljøene.

– De muslimfiendtlige og de nasjonalsosialistiske har tradisjonelt vært ganske atskilt og uenige om mye. Nå ser de ut til å i større grad finne sammen, sier Fardan om utviklingen fra 2016 og frem til idag.

Å være del av slike miljøer har store kostnader.

– Jeg har snakket med folk som har barn som har byttet etternavn, fordi det er et så stort stigma å bli assosiert med foreldrene. Noen har problemer med barnevernet og får ikke se ungene sine. Mange av dem tar en stor personlig risiko ved å være en del av dette, sier Fardan.

Flere opplever å miste sitt sosiale nettverk. Andre risikerer å miste jobben og dermed inntekten.

– Det utfordrer den etablerte teorien om at utenforskap skaper høyreekstremisme. Det kan like godt være den andre veien, at det er en konsekvens, sier Fardan.

Det har ikke tidligere vært gjort forsøk på å måle høyreekstreme holdninger i Norge tidligere, men Jupskås tror at andelen var høyere før.

– Én ting som kan peke i den retning, er at det er definitivt minst blant de unge i undersøkelsen.

Han forteller til Klassekampen at det er nesten dobbelt så mange blant de eldste som har ekstreme holdinger. De under 30 har minst.

– Flere av dem er veldig gamle. Det er en slags forgubbing av norsk høyreekstremisme. Til sammenligning var det på 1990-tallet i større grad et ungdomsproblem. Da må man tenke nytt rundt forebygging. Derfor har jeg vært skeptisk til tanken om at skolen skal løse alt, for disse menneskene er ferdige på skolen, sier Jupskås.

Jupskås mener de ekstreme bevegelsene på høyresiden er ustabile og at de preges av interne konflikter og manglende evne til mobilisering. Folk møtes i liten grad til demonstrasjoner, men finner heller sammen på nett.

ChatGPT forklarer høyreekstremisme på denne måten:

Å være høyreekstrem refererer til en politisk ideologi og holdninger som er preget av ekstreme høyreorienterte synspunkter. Høyreekstremisme er ofte preget av sterke konservative og nasjonalistiske verdier, samt en motstand mot forandringer i samfunnet. Personer som identifiserer seg som høyreekstreme kan ha ulike oppfatninger og verdier avhengig av region, kultur og historisk kontekst, men det er noen generelle trekk som ofte kjennetegner denne ideologien:

1. Nasjonalisme: Høyreekstreme er ofte sterkt nasjonalistiske og fremmer stolthet og lojalitet til sitt eget land. De kan fremme et bilde av nasjonen som unik og overlegen i forhold til andre nasjoner.
2. Konservatisme: Høyreekstreme verdsetter tradisjonelle samfunnsstrukturer og motsetter seg sosiale og kulturelle endringer. De kan være imot likestilling, feminisme, LGBT+-rettigheter og andre progressive sosiale bevegelser.
3. Etnisk identitet: Høyreekstreme fremmer ofte ideen om etnisk homogenitet og kan være fiendtlige mot innvandring og multikulturalisme. De kan fremme fordommer og diskriminering mot minoritetsgrupper og migranter.
4. Autoritært syn: Høyreekstreme kan vise en forkjærlighet for sterke og autoritære ledere som de mener vil beskytte nasjonens interesser og tradisjoner.
5. Fremmedfrykt: Høyreekstreme kan ha en sterk frykt eller avsky for det de oppfatter som fremmede eller «annerledes.» Dette kan manifestere seg i rasisme, islamofobi eller antisemittisme.
6. Vold og ekstremisme: Selv om ikke alle høyreekstreme tilhengerne støtter eller praktiserer vold, har noen få grupper eller enkeltpersoner som er inspirert av høyreekstrem ideologi, vært involvert i terrorhandlinger og voldelige angrep mot minoritetsgrupper eller institusjoner.