Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Det har vært mye diskusjoner om vi bør tillate koranbrenning i det siste. De fleste av de jeg pleier å være enig med, er helt kategorisk og absolutt tilhenger av at det må være tillatt – punktum finale. Gir vi etter for kravene fra den muslimske verden, kommer det snart krav om å forby alt mulig annet, og vips, så har vi innført sharia i Norge.

Som sagt så vil nok de aller fleste jeg pleier å være enig med, protestere heftig dersom jeg så mye som antyder at vi kanskje kunne forsøke å finne løsninger på dette dilemmaet uten at vi forbyr noe, men lager noen regler som kan bidra til at dette ikke blir en så enorm kilde til raseri i den muslimske verden.

For at det er et dilemma, synes jeg vi må være så ærlige å innrømme. Koranbrenning som kringkastes til hele den muslimske verden, vekker enormt med raseri, voldelige opptøyer, angrep på og brenning av ambassader, og ikke minst økt fare for terroranslag mot oss. Det blir litt dumt å ikke ville være med på at koranbrenningen både setter liv i fare, og ellers skaper splittelse og uro.

Ja, men det er ikke vår skyld, sier man, det er bare muslimene som er så utrolig primitive og fundamentalistiske. Og det er jo riktig. Det er svært overdrevne reaksjoner i våre øyne, og det påfallende er, at muslimene gjerne brenner ned ambassader og flagg og dreper mennesker i tillegg som et svar på koranbrenning.

Men, så er spørsmålet: Når vi innser at den muslimske verden mangler den sivilisasjonsutviklingen vi har vært gjennom, og på mange måter reagerer som små, umodne barn, er det noe vi muligens burde ta et visst hensyn til, uten at vi dermed aksepterer deres primitive reaksjoner?

Verden kan på mange måter sammenlignes med en skolegård, der det finnes elever helt fra 1. klasse, som helt mangler de større elevenes modenhet, og som ennå ikke har lært særlig mye om empati og toleranse. Og så har vi avgangselevene, som har mange års skolegang bak seg, som (forhåpentligvis) har blitt langt mer modne, rasjonelle og klartenkte og ikke så lett reagerer kun på impuls, men som har lært å tenke seg om og bruke fornuften.

Der har vi den muslimske- og den vestlige verden i et nøtteskall. De fleste muslimske land står fremdeles på et relativt primitivt nivå særlig hva angår islams makt over alt samfunnsliv, de har primitive straffelover og barbariske straffemetoder. Mens derimot de vestlige landene har utviklet toleranse, inkludering, rettferdig lovgivning og humane straffer.

Sette i lys av dette: Burde vi kunne forvente noe mer av oss enn av de uutviklede muslimske landene, eller skal vi kreve å være like primitive som dem? Som om en 10. klassing skulle forsvare sine handlinger med at «jammen det gjør jo førsteklassingene. De slår og sparker og da krever jeg også å få slå og sparke». Skolen ville selvsagt ikke godta en slik begrunnelse for dårlig oppførsel. Man forventer mer av en moden, reflektert og utdannet 10. klassing enn av en liten 1. klassing som nettopp har begynt på skolen.

Noen ganger lurer jeg virkelig hva som motiverer dem som brenner koranen i full offentlighet! Fremstår det som en klok og reflektert handling? Oppnår de noe godt med det de gjør? Skaper de økt forståelse og toleranse? Selvfølgelig ikke. Det vet vi alle. De oppnår det motsatte. Raseri, splittelse, hat og vold. Hvorfor gjør de det, da?

Jeg vet ikke. Men noen ganger minner disse koranbrennerne meg mye mer om den umodne 1. klassingen enn den kloke 10. klassingen. (For ikke å si at de minner aller mest om en 1. klassing med alvorlig tilfelle av ADHD!) Har de en viss nytelse av den makten de føler at de har? De klarer å skape raseri i store deler av verden, og vi som har jobbet i skoleverket i mange år, vet godt at enkelte mennesker elsker å provosere og krenke andre. Jo verre de oppfører seg, jo mer trives de.

Skal det liksom være disse som skal få stå som representanter for den vestlige verden? De som selv ser ut til å stå på nivå med den muslimske verden?

Men så har vi ytringsfriheten, da. Den står svært høyt i vår del av verden, og mange vil for all del ikke begrense den på noen som helst måte, koste hva det koste vil. Mange vil sikkert kalle dem ytringsfundamentalister, men personlig har jeg i utgangspunktet forståelse for dette standpunktet.

Derfor tror jeg egentlig ikke et forbud mot å brenne koranen vil være den beste måten å reagere på. Men hva annet kan vi gjøre?

I Politiloven paragraf 11 står det at politiet kan nekte gjennomføringen av et arrangement dersom det er grunn til å frykte at det vil forstyrre offentlig ro og orden på en alvorlig måte. Jeg er ikke i tvil om at flere av de koranbrenningene vi har sett i Norge de siste årene, har forstyrret ro og orden. Nå er det ikke koranbrennerne selv som har opptrådt truende eller voldelig, men det har motdemonstrantene, som ofte har tydd til både steinkasting, vold og ramponering.

Og så kan man sikkert med rette si, at det vil være urettferdig å nekte koranbrenningen når det ikke er de som lager bråk og opptøyer.

Men finnes det noen andre muligheter? Til å tillate koranbrenning uten at det vekker så enormt mye oppstyr og raseri? I mediene fremgår det at både svenskene og danskene vurdere andre former for å begrense skadevirkningene av offentlig koranbrenning. Og svenskene vurdere visstnok å forby koranbrenning foran ambassader.

Norges fremste ytringsfrihetsekspert har spurt om dette kan være effektivt, all den tid det er kringkastingen av koranbrenning via sosiale medier som kanskje provoserer aller mest. Vel, det vil jo vise seg, dersom man tester ut visse begrensninger.

Personlig synes jeg absolutt det kan være veien å gå å regulerer hvor koranbrenning kan foregå. Kanskje kan vi forsøke å gå enda lenger enn å bare forby brenningen foran ambassader.

Vi kan gi politiet fullmakt til å avgjøre hvor koranbrenningen tillates å foregå og til å nekte koranbrenning på alle offentlige steder der den vil vekke stor oppsikt, men at den kan tillates på avsidesliggende steder, der det ikke vil være noe publikum som vil la seg provosere. Og så kan vi jo også oppfordre mediene til å holde seg unna, og ikke gi koranbrennerne den oppmerksomheten de ønsker og håper på.

Jeg kan ikke skjønne at det liksom skal være en menneskerett å stå foran ambassader, mitt i boligstrøk eller i områder der det bor mange muslimer og brenne en bok som mange anser som hellig. De som på død og liv gjerne vil provosere og krenke folk, kan i ytringsfrihetens navn få utføre sitt ærend, men gjøre det et sted hvor de omtrent er alene. Det skulle ikke være vanskelig å finne egnede steder.

Så slipper vi andre at disse provokatørene skal være representanter for vårt siviliserte samfunn! Jeg anser dem som destruktive krefter som finner glede i å provosere, skape ufred og vold.

Til slutt en liten hilsen til de av mine venner som kanskje har latt seg provosere nå: Jeg vet at mange av dere er kristne eller anser kristendommen som den aller beste religionen. Husker dere hva Jesus ønsket av oss?

Jo, han sa: «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn». (Matteus 5:9). Skaper de som brenner koranen fred? Nei, jeg tror ikke det. De skaper ufred, sinne og vold.