Etter to dager med masseprotester gikk titusenvis av mennesker til gatene i tyske byer søndag for å demonstrere mot det partiet Alternativ for Tyskland (AfD) og dets «anti-immigrasjonsagenda».

Fra fredag og gjennom helgen var det kalt inn demonstrasjoner rundt 100 steder over hele Tyskland, skriver DW.

Søndag ble det holdt stevner i større byer som Köln, München og Berlin. Flere andre tyske byer, inkludert Cottbus, Dresden og Chemnitz i øst, planla også å holde demonstrasjoner.

Politiet i München sa at rundt 80 000 mennesker deltok i marsjen, mens arrangørene anslår tallet til 200 000. Marsjen måtte avbrytes på grunn av trengsel.

I mellomtiden, i Köln, anslår politikilder antallet demonstranter til rundt 10.000.

Video aus Köln von der Demonstration gegen die Opposition und für die Ampel-Regierung, getarnt als Demo gegen Rechts und die AfD, mit zehntausenden Teilnehmern. Es ist erstaunlich, wie leicht Menschen sich instrumentalisieren lassen.#wirsindmehr #K2101 pic.twitter.com/bNLgFOLHGy

— Markus Haintz (@Haintz_Media) January 21, 2024

Den største protesten er ventet å finne sted i hovedstaden Berlin, der en allianse av organisasjoner har oppfordret folk til å samles utenfor Forbundsdagen, eller underhuset i parlamentet, fra klokken 16.00. lokal tid søndag.

Ifølge estimater fra allmennkringkasteren ARD, samlet rundt 250 000 demonstranter seg i byer over hele landet på lørdag, med skilt som «nazister ut».

Rundt 35.000 mennesker samlet seg i Frankfurt lørdag for en «forsvar demokratiet»-marsj. Demonstranter fylte det sentrale torget, der arrangørene planla å holde rallyet, samt et andre torg i nærheten og gatene i mellom. Politiet sa at demonstrasjonen var fredelig.

Les også: Massedemonstrasjon mot «deportasjonsplan» i Tyskland

Fredag måtte et massivt rally i Hamburg stanses tidlig da langt flere mennesker enn forventet møtte opp. Den største protesten i sitt slag så langt, sa politiet at det var 50 000 mennesker og arrangørene satte tallet 80 000, og påpekte at demonstrasjonen ble avsluttet før mange klarte å nå den.

Politiets anslag over folkemengder ved andre protester inkluderte: 12.000 i Kassel, 7.000 hver i Dortmund og Wuppertal, 20.000 i Karlsruhe, minst 10.000 i Nürnberg, rundt 16.000 i Halle/Saale, 5.000 i Koblenz og flere tusen i Erfurenz.

The #AfD are under attack.

5 out of 6 parties are calling for AfD to be banned.

Every leading media, NGOs & corporation are urging the government to ban them.

Every immigrant and liberals are calling for demos.

Everyone is discussing a party ban in a truly electrified manner. pic.twitter.com/Qp1dbZpPTE

— Klaus Arminius (@Klaus_Arminius) January 21, 2024

Mobiliseringsbølgen mot det AfD ble utløst av en rapport 10. januar fra etterforskningsstedet Correctiv, som avslørte at AfD-medlemmer hadde møtt ekstremister i Potsdam i november for å diskutere utvisning av innvandrere og «ikke-assimilerte borgere». Medlemmer av den konservative Christian Democratic Union (CDU), det viktigste opposisjonspartiet, var også til stede.

Deltakerne på møtet diskuterte «remigrering», et begrep som ofte brukes i det mainstreammedeien i Tyskland omtaler som «høyreekstreme kretse»r som en eufemisme for utvisning av innvandrere og minoriteter, inkludert de som er naturaliserte tyske statsborgere.

Nyheten om møtet sjokkerte mange i Tyskland i en tid da AfD ligger høyt på meningsmålingene foran tre store regionvalg i Øst-Tyskland, der partiets oppslutning er sterkest. Kansler Olaf Scholz, som deltok i en demonstrasjon sist helg, sa at enhver plan for å utvise både innvandrere og borgere utgjorde «et angrep mot demokratiet vårt, og i sin tur på oss alle».

AfD bekreftet tilstedeværelsen av sine medlemmer på møtet, men fastholdt at dets remigrasjonsforslag, som var en del av dets siste valgmanifest, ikke inkluderer naturaliserte tyske statsborgere. Disse kommentarene på møtet ble gitt av en østerriksk figur fra den identitære bevegelsen, Martin Sellner, som ikke er medlem av AfD.

Ønsker forbud

Det er voksende bekymringer rundt diskusjonen om et forbud mot AfD. Konstitusjonelle eksperter står overfor et dilemma: Bevisprosessen for at et parti er grunnlovsfiendtlig tar tid. Det er tidkrevende å bevise at et parti er fiendtlig innstilt til grunnloven, men det kan være for sent hvis et parti radikaliseres mener mange.

I Berlin bar demonstranter nylig bannere med budskapet «Stopp dem i starten», og i Köln ble det løftet plakater som ba om å handle annerledes enn våre forfedre, i et klart nikk til 1933 og redselen for et autoritært regime, skriver Die Welt.

Noen mener at mange Av AfD-tilhengerne sannsynligvis ville forlate partiet dersom det ble for radikalt, og at partiets popularitet ville falme om den tyske regjeringen tok folks bekymringer på alvor. Mange føler at Tyskland er på nedgang, noe som har ført til betydelig støtte for AfD.

Juridiske eksperter tviler på at et forbud mot AfD er realistisk eller gjennomførbart på kort sikt, gitt at Tyskland er en rettsstat og at AfD sannsynligvis ikke vil gjennomgå en full radikalisering så fort. Enkeltes medlems uttalelser er ikke grunnlag nok for forbud.

Når partier som SPD og De Grønne, som i seg selv sliter med å nå femprosentgrensen i øst, truer med å forby et konkurranseparti som for tiden oppnår 30-40 prosent av stemmene, stiller det spørsmål ved det demokratiske sinnelaget til AfDs motstandere, mener partiets støttespillere.