Mens Terje Rød-Larsen forhandlet frem Oslo-avtalen i 1993, fakturerte forskningsinstituttet Fafo den norske staten for en lønn til ham som var dobbelt så høy som utenriksministerens.

Det avslører Klassekampen etter innsyn i Fafos regnskap fra 1990-tallet.

Ifølge avisen sendte Fafo i 1994 en faktura til Utenriksdepartementet (UD) på totalt 5,9 millioner kroner – tilsvarende 12 millioner kroner i dagens kroneverdi – for fredsforhandlingene i Midtøsten. En del av fakturaen dekket to tredeler av Rød-Larsens tidsbruk over tre måneder, noe som tilsvarte en månedslønn på 80.000 kroner og en årslønn på 960.000 kroner. Til sammenligning tjente utenriksministeren 475.000 kroner i året og en stortingsrepresentant 315.000 kroner i samme periode.

Rød-Larsens advokat John Christian Elden avviser at dette er problematisk.

– Dette er innberettet lønn i 1993 på vanlig måte, og det er noe rart å reise som et problem i 2026, skriver Elden i en e-post til Klassekampen. Han stiller også spørsmål ved de redaksjonelle vurderingene bak å fokusere på dette nå. Jan Egeland, som var statssekretær i UD fra 1993 og regnes som sentral i Oslo-prosessen, ønsker ikke å kommentere lønnsnivået.

– Jeg har ikke kjennskap til lønna til Terje Rød-Larsen i 1993, sier Egeland til avisen.

Avsløringen kommer mens Rød-Larsen allerede er under etterforskning av Økokrim for medvirkning til grov korrupsjon – en siktelse han ikke erkjenner straffskyld for. Han gikk i 2020 av som leder for stiftelsen International Peace Institute (IPI) i New York etter at Dagens Næringsliv avslørte at han hadde mottatt et personlig lån fra den dømte overgriperen Jeffrey Epstein. Riksrevisjonen ga i 2021 UD sin hardeste kritikk for å ha støttet IPI med 130 millioner kroner over år.