En fersk rapport bestilt fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser at 45 prosent av barn i Norge har blitt utsatt for rasistiske ytringer i løpet av det siste året.

Deltakerne er barn og unge mellom 13 og 24 år.

Syv av ti med med afrikansk bakgrunn blir utsatt for rasisme, kommer det fram. Andelene var også høye for dem med bakgrunn fra Midtøsten og Asia, med henholdsvis 64 og 63 prosent.

Blant barn med vest-europeisk bakgrunn, oppgir 29 prosent at de opplever rasisme. Av etnisk norske barn, forteller 14 prosent at de opplever rasisme.

Av de foreslåtte arenaene er det flest som oppgir å ha blitt utsatt for rasistiske ytringer i sosiale medier, gata, skolen og offentlig transport.

Norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer signifikant mer opplevd diskriminering enn unge som selv har innvandret til Norge.

Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdirs likestillingsavdeling, sier at rapporten bidrar med ny innsikt i erfaringene til unge jøder, romer og samer.

– Her har vi lite kunnskap fra før. Dessverre dekker ikke rapporten alle de nasjonale minoritetene, og på dette området er det stort behov for mer kunnskap. Disse gruppene blir ofte glemt i både kunnskapsinnhenting og arbeid med tiltak for å bekjempe rasisme og diskriminering.

I rapporten gjengir forskerne noen av opplevelsene som unge samer, jøder og romer delte i gruppeintervjuer.

Blant annet rapporterer de jødiske ungdommene å stadig måtte svare for konflikten i Midtøsten.

Flere av de unge med rombakgrunn opplever at ansatte i butikker ofte ber om å sjekke posene deres. De samiske ungdommene påpekte at rasisme og negative kommentarer kunne forekomme overalt. Særlig på bygda og spesielt i kommentarfelt på Facebook.

En respondent med asiatisk bakgrunn forteller ifølge Bufdir:

«Lillebroren min, han går på barneskolen, og han får stadig spørsmål om han har tenkt til å spise hundene eller kattene til naboene, bare fordi han er av asiatisk opprinnelse. Og de gjør narr av øynene hans. Det er mye kommentarer.»

Flere av respondentene opplever en krevende balansegang mellom kulturen de hadde vokst opp med, og utfoldelsen av egen kulturell og nasjonal identitet. Én person beskriver det slik:

«Jeg blir introdusert som norsk, jeg er født i Norge, jeg er oppvokst i Norge. Og når folk kommer og spør, «Hvor er du fra?», så sier jeg fra Norge, så spør de «Men hvor er du egentlig fra, hvor kommer dere fra?». Det er så irriterende, de grupperer oss. «Du er egentlig ikke fra Norge», de kan se på meg at jeg er fra en annen kultur, men jeg er født her, jeg bor her, jeg er fra.»

Noen respondenter sier at de opplever etnisk profilering som rasistisk.

«Hver gang jeg bruker sånn selvskanning i butikken, altså i sekundet jeg går dit, så er det sånn [knipser med fingrene], så står det to vakter ved siden av meg. På senteret er det samme problemet, det er en vakt som kommer etter oss hver gang. De sitter på kontoret, men når vi kommer så er det som en alarm – de er på plass med en gang,» sier en person.

En jødisk gutt fortalte også hvordan det kunne være svært vanskelig å oppleve andres motvilje og negative ytringer i forbindelse med konflikten mellom Israel og palestinere i midt-østen:

«Det var en periode for et eller to år siden da det var veldig en bølge av alle som postet «Fri Palestina», og mye hat mot Israel og sånne ting … da gråt jeg så mye, den perioden, for det var liksom venner av meg som postet det på Instagram. Jeg skjønner at det er greit å mene sånn og ha forskjellige meninger og sånne ting, men man tar det jo på en måte til seg når man har en tilknytning til det selv.»

Undersøkelsen viser at drøyt to av ti unge er helt enig i at rasisme er et stort problem i Norge. Snaut fire av ti er delvis enig. Drøyt to av ti er helt eller delvis uenig. Nesten to av ti svarer at de verken er enig eller uenig, eller at de ikke vet.

Saken er oppdater 18:21. Det er rettet opp en feil om hvor mange unge som er enig i at rasisme er et stort problem.