Det er i et skriftlig spørsmål til kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery at Klinge beklager seg over det hun mener er «parade- og flaggingstvang».

– Foreldre og elever som ikke støtter Pride, eller som ikke har tatt stilling til saken og derfor ikke ønsker å markere den, må likevel akseptere flagging med Pride-flagg på skoler der kommunene eller rektor gjennomfører dette. Dette handler om ytringsfrihet, om retten både til å ytre seg og til ikke å ytre seg.

Klinge spør om statsråden mener det er slik at «markeringer av meninger og politiske holdninger skal være frivillige» og om det «å være mot tvang i tilfellet Pride, er det samme som å ville forby folk å feire kjærlighet?»

Hun viser i den forbindelse til et utsagn Jaffery kom med på NRK den 6. juni som en kommentar til at Ålesund kommune skulle avgjøre om skolene skulle flagge eller ikke: «Regjeringen for eksempel skal jo feire med Pride. Og jeg mener at i 2024 bør vi ha kommet lenger enn at vi driver og forbyr folk å feire kjærlighet,» sa kultur- og likestillingsminister

Klinge mener påpeker viktigheten «hos ledende politikere til å tenke prinsipielt om demokratiske verdier og rettigheter som ytringsfrihet er vesentlig for å opprettholde disse verdiene og rettighetene.»

Klingen mener samfunnet «har gått store skritt framover i retning aksept av homofili de siste tiårene, noe som er positivt både for de homofile og for samfunnet som helhet.»

Men hun viser til at mange som støtter kampen for mangfold og aksept er «skeptiske til Pride fordi denne bevegelsen har flere problematiske sider ved seg i tillegg til det som de aller fleste kan støtte; det som gjelder kjærlighet og toleranse».

Ytringsfrihet handler både om retten til å ytre noe og til å ikke ytre noe.

«Nå ser vi en utvikling i samfunnet som går motsatt vei av toleranse og respekt for andre. Dette skjer ved at vi som mener det må være frivillig å feire Pride og/eller som har innvendinger til ideologien bak, blir stemplet som intolerante og hatefulle uten grunn. Venner blir altså gjort til fiender, og frivillighet blir erstattet mer og mer med parade- og flaggingstvang. Det blir skapt en falsk motsetning mellom de «gode» som er for tvang og de «onde» som mener markeringer må få være frivillig,» skriver hun i sin begrunnelse.

– Jeg mener det er skummelt polariserende når mange i Pride-bevegelsen og til og med en statsråd uttaler seg etter en så tydelig svart-hvitt-tankegang. Det er ingen grunn til å lage et oss-mot-dem-samfunn basert på hvem som er for tvang eller ikke. Og det er i alle fall ingen grunn til å utrope de som er for tvang til de moralske vinnerne, skriver Klinge og mener:

«Kampen for toleranse og mangfold gikk godt framover før Pride kom inn i bildet. Nå kan den strenge pekefingeren som blir rettet mot oss som ikke vil innordne oss en bestemt måte å markere på bli det største hinderet mot videre framgang i homokampen. For slik stempling og fordømming virker polariserende. Polarisering avler ekstremisme og det er det siste vi nordmenn trenger, uansett legning.»

Kultur- og likestillingsministeren er ikke imponert over Klinges argumentasjon.

– Jeg kjenner ikke igjen at «frivillighet blir erstattet mer og mer med parade- og flaggingstvang». Jeg vil understreke at det selvfølgelig er helt frivillig å flagge eller gå i parade. Dersom noen opplever det som en parade- og flaggingstvang vet ikke jeg hvor den forståelsen kommer fra, svarer Jaffery.

Hun mener de skeive organisasjonene verken «eier eller har enerett på prideflagget, og at dersom man f.eks. heiser flagget eller markerer pride på andre måter må stå inne for alt av de skeive organisasjonenes vedtatte politikk.»

– Prideflagget er et symbol, og som med alle andre former for symboler vil det være forskjell på hva folk legger i det. Det norske flagget er et eksempel på dette. Det norske flagget har flere ganger aktivt blitt brukt av nynazistiske og rasistiske grupperinger. Det har ikke hindret meg i å flagge med det norske flagget f.eks. på 17. mai, skriver hun.

Jaffery ser ingen problematiske sider ved flaggingen på skoler og barnehager.

– Når skoler, barnehager, næringsbygg eller andre velger å flagge med prideflagget i juni, forstår jeg det slik at de ønsker å vise at man står sammen for likeverd, mangfold og inkludering. Det synes jeg er positivt, og dette er verdier som regjeringen setter høyt. Jeg håper og tror at flertallet av oss også setter disse verdiene høyt i vårt samfunn.

«Og la det være helt klart,» fortsetter hun: «Når skoler eller barnehager velger å heise prideflagget eller markere pride, så er det med utgangspunkt i skolens læreplanverk og barnehagens rammeplan. Rammeplanen sier at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Jeg anser at det å heise regnbueflagget og markere pride fungerer som et viktig bidrag inn i dette arbeidet.»