– Tidskrevende byråkrati gjør at store aktører finner andre steder å etablere seg, sier Lars Normann Andersen, assisterende rådmann i Narvik kommune.
Nordlandskommunene Narvik og Rana vil nå be regjeringen om unntak fra en del lover og regler for å få fortgang i etablering av arbeidsplasser.
Kommunene har i mange år opplevd en nedgang i befolkningstall og arbeidsplasser. Nå vil de ta grep for å lokke store aktører til seg, slik at de kan snu trenden.
Nå skal muligheten for å søke regjeringen om å bli såkalt «frikommune» opp til politisk behandling i begge kommunene. I Rana kommune skjer dette allerede neste uke.
Store satsinger i nord
Andersen sier til NRK at Aker-konsernet har kjøpt opp store arealer for å bygge blant annet datasenter og stålverk som en del av deres grønne industrisatsing i Narvik. Også Teco 2030 har lansert store planer, som etablering av brenselscellefabrikk.
I Rana etablerer selskapet Freyr en ny batterifabrikk og en industripark som allerede har gitt mange nye arbeidsplasser.
Kommunene konkurrerer om å bli den grønne industrihovedstaden i Norge, skriver NRK.
Frikommuner
Andersen forklarer at hensikten med frikommuner er at lokalpolitikerne skal få bestemme mer, og at de skal få bruke sin lokalkunnskap for å ta de beste beslutningene for samfunnet.
Å bli en frikommune betyr at kommunene er fritatt forskrifter og lover på bestemte områder. For Narvik og Rana er tanken at kommunene skal ha siste ordet på innsigelser i plan- og bygningsloven.
Les også: CNN profil ydmyket på sin egen direktesending
I dag er det slik at alle innsigelser må behandles, om de kommer fra innbyggere, grunneiere eller statlige etater. Dette er tidkrevende for kommunene, men også en rett alle har når store planer skal vedtas.
– Alle vil fortsatt ha mulighet til å komme med innspill og innvendinger, men siste ord bør ligge hos lokalpolitikerne heller enn hos statlige myndigheter, sier Andersen til NRK.
Regjeringen kan åpne for frikommuner
NRK skriver at det er ventet at regjeringen skal presentere frikommuneforsøk som en del i statsbudsjettet denne høsten.
Kommunaldepartementet med daværende kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram var tidligere i år på besøk i Danmark for å bli inspirert av deres eksperimentering med frikommuner. Danmark har nemlig valgt ut sju kommuner som i tre år får styre ulike velferdsområder slik de selv ønsker, nærmest uten å følge statlig regelverk.
Dette frister de norske industrikommuner.
Andersen mener at det i dag er for mye byråkrati, som tar for lang tid. Konsekvensen blir da at store aktører finner andre steder å etablere seg.
Møter motstand fra Naturvernforbundet
Pernille Bonnevie Hansen er nestleder i Naturvernforbundet. Hun sier til NRK at hun frykter frikommuneordningen vil gå ut over både naturen og innbyggerne i de aktuelle kommunene.
– Vi er en landsdekkende organisasjon som bruker tiden vår på nettopp å skrive innsigelser og følge prosesser for at planene til kommunene skal bli best for naturen.
Hun mener det er absurd at kommunene vurderer å ta vekk muligheten til å involvere seg i utviklingen til kommunen.
– Det er nå en gang slik at det er med innblanding og involvering gjør at vi får de beste planene, både for fremtiden og jorda. Det må få lov å ta tid, sier Hansen til NRK.
Kommunene trenger handlingsrom
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik sier til NRK at å gi kommunene mulighet til å søke om å bli frikommuner kan gjøre at kommunene utvikler bedre tjenester.
– Vi ønsker å gi kommunene større handlingsrom enn de har i dag til å tenke nye løsninger og til å samarbeide i større grad i dag, sier han til NRK.