Økt CO2 er ikke årsak til stigende temperatur – det er motsatt

Avatar photo
Petter Tuvnes
Siv.ing og klimarealist
Publisert 21. oktober 2024 | 21:37

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Årsak kommer før virkning også når det gjelder CO2, global temperatur og klima

iNyheter hadde nylig artikkelen Store temperatursvingninger de siste 485 millioner år (inyheter.no).  I artikkelen ble det ukritisk gjentatt en påstand fra Meteorologisk Institutt om at endring i CO2 fører til endring i global temperatur, noe de har fra rapporten til Emily J. Judd et al. (2024): «A 485-million-year history of Earth’s surface temperature».

Et overveldende antall av alle studier som er utført av sammenhengen mellom endringer av CO2 og temperatur (T) over tid (tidsserier) viser at det er temperatur som endres først (som årsak) og deretter CO2 (virkning).  Da kan ikke CO2 være årsak til temperaturendringer slik FNs klimapanel IPCC hevder.  Det er omvendt.

En ny og meget omfattende analyse av dette finnes i rapporten av forskeren Patrck Frank:

Cenozoic Carbon Dioxide: The 66 Ma Solution (mdpi.com) – Frank (2024). 

Rapporten tar for seg sjøtemperatur (SST) og CO2 i luften helt tilbake til for 66 millioner år siden og til nå (Cenozoic tidsperiode).

En generell konklusjon i denne rapporten er at årsaksretningen knyttet til sjøtemperatur (SST) og CO2 i luften (P(CO2)) over 66 millioner år (Cenozoic-tiden) er konsistent med at endring i SST er årsak til endring i CO2, i stedet for det motsatte. Suksessen med bruk av naturloven Henrys lov om oppløsning av gass i væske av CO2 i  isprøvekjerner fra Vostok i Antarktis  utvider denne konklusjonen gjennom istidene for 2,6 millioner år siden og til siste store istid endte for ca. 12 000 år siden.

Henry-loven er naturloven om absorbsjon av gass i væske bestemt av partialtrykk av gassen over væsken og absorbsjonskoefisienten, som er temperaturavhengig.  Lav temperatur i væsken gir mer gassabsobsjon, og omvendt (soda-effekten).  Denne loven kan forklare mye av den øking av CO2 vi får fra avgassing fra øking av havtemperatur, sammen med økt biologisk aktivitet.  Havet har 50 ganger mer CO2 enn luften. 

Dette er noe FNs klimapanel IPCC ignorerer i sin siste rapport (AR6) fordi de hevder at all øking i CO2 siden 1750 er fra menneskeskapte utslipp og påstår at dette forklarer all øking i global temperatur også, men sammenhengen er egentlig motsatt.  IPCC-tro forskere, som Judd (2024) nevnt ovenfor, ignorerer også denne naturloven.

Fra tidligere har vi en rapport av Kuo et al (1990): «Coherence established between atmospheric carbon dioxide and global temperature»

Hypotesen om at økningen i atmosfærisk karbondioksid er relatert til observerbare endringer i klimaet er testet ved hjelp av moderne metoder for tidsserieanalyse. Resultatene bekrefter at gjennomsnittlig global temperatur øker, og at temperatur og atmosfærisk karbondioksid er signifikant korrelert de siste tretti årene. Endringer i karbondioksidinnholdet følger etter endring i  temperaturen med fem måneder.

Våre hjemlige forskere Humlum et al. (2013), prof. Humlum, dr. Stordahl og prof. Solheim, ga ut rapporten:  “The phase relation between atmospheric carbon dioxide and global temperature” i 2013.

Månedlige data siden januar 1980 på atmosfærisk CO2 og hav- og lufttemperaturer viser entydig at rekkefølgen i den samlede globale temperaturendringer er 1) havoverflaten, 2) overflateluft, 3) lavere troposfære (luftlag).  Endringer i CO2 i luften følger etter endringer i alle disse forskjellige temperaturendringene.

Verdt å nevne er også Koutsoyiannis et al. (2022-Part 2): 

On Hens, Eggs, Temperatures and CO2: Causal Links in Earth’s Atmosphere  Konkluderer også med at det er temperaturøkning som forårsaker økt CO2-konsentrasjon i luften.

IPCC ignorerer disse forskerne og rapportene.  IPCC anerkjenner forsåvidt naturloven til Henry (det skulle bare mangle), men hevder at mer vann i gassform (H2O g) som følge av høyere temperatur har en forsterkende mekanisme i tillegg til CO2, og denne kombinasjon av CO2 og H2O skal gjøre utslipp av CO2 ”farlig”.  Denne forsterkende mekanismen er imidlertid ikke observert.  Tvert i mot så gir mer H2O gass mer skyer med tilhørende mindre solskinn ned på jorden og dermed lavere temperatur.

Kan endring i CO2 medføre endring i T over 485 millioner år (altså: dCO2=>dT)?

D

et stemmer i hvertfall ikke med rapporten til Frank (2024) i de siste 66 milloner år, nevnt over.

Emily J. Judd et al. (2024): «A 485-million-year history of Earth’s surface temperature» påpeker også sammenheng mellom T og CO2.  I denne rapporten vises det at gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten har variert veldig mye – mellom 11 og 36 °C, og at vi nå har en relativ kald mellomistid på ca. 15°C.  Varmere perioder har vært flere og lengre enn kalde.  Også i denne rapporten påvises en korrelasjon mellom endring i CO2 (dCO2) og endring i temperatur (dT).  Men, korrelasjon viser ikke årsakssammenheng! 

Det påstås at CO2 har hatt en sterk påvirkning på klimaet, men en svakhet med denne forskningen til Judd et al.  er at de ikke har evaluert relevansen til Henry-loven, altså om det i stedet er endring i temperaturen i havet som har gitt endring i CO2 i luften, slik Frank (2024) har gjort.  Ettersom Judd (2024) ikke har gjort det, så er konklusjonen til Judd tvilsom. At dT=>dCO er mer sannsynlig ettersom det er i samsvar med naturloven Henry-loven.

Konklusjon:

Judd (2024) er tvilsom når det gjelder årsakssammenheng CO2 og temperatur.  Naturlovene, bl.a. Henry-loven, gjelder for klimasaken også.  Vi lever i en kald, men relativt gunstig klimatid med stadige rekorder i matproduksjon og økt plantevkst, heldigvis.  Ingen grunn til panikk for CO2 og klimaet, som klima-Greta Thunberg og andre kunnskapsløse klimahysterikere, befaler og skremmer oss med.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Klimarealistene, CO2, propaganda, løgn og korrupsjon

 

mest lest