Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.
En av de første beslutningene Donald Trump gjorde etter å ha blitt innsatt som president, var å sende militære tropper til den amerikansk-mexikanske grensen for å stanse strømmen av asylsøkere og migranter som under Biden-regimet har tatt seg inn i USA i millioner.
Og med Trumps beslutning i minne kan man for det første spørre seg hvorfor en stormakt som USA ikke makter å styre hva som kommer over landets grenser, og for det andre hvorfor dette er et spørsmål som ikke blir stilt i mediene og av Trumps politiske motstandere. Det virker for dem som om denne menneskestrømmen er noe naturgitt, noe som bare er der og som politisk korrekte politikere ikke bryr seg noe om og heller ikke vil gjøre noe med.
Nå er det ikke bare USA som mangler kontroll over grensene sine. I flere europeiske land er det elendig styring av hvem som tar seg inn i landet. England er ett av disse landene der immigrasjonen bare fortsetter med folk som tar seg sjøverts over Den britiske kanalen.
Italia og Hellas er andre land som mottar titusenvis av immigranter over Middelhavet. Forsøk av den italienske regjeringen på å begrense denne trafikken har ført til at menneskestrømmen har snudd seg mot Spania, og særlig Kanariøyene.
Hovedsvaret på hvorfor den vestlige verden ikke makter å kontrollere landegrensene sine, er at disse landene føler seg bundet av internasjonale konvensjoner – menneskerettighets- og asyl- og flyktning-konvensjoner. Det skaper mangel på vilje til å styre denne migrasjonstrafikken og holde menneske-strømmen ute og opprettholde tilstandene. I noen land, som Storbritannia, er det opposisjonspolitikere som har luftet ideer om å melde seg ut av konvensjonene som fører til tap av grensekontroll.
Slike partier (på høyresiden) har ennå ikke noen politisk makt til å kunne gjennomføre en slik kontroll. I Tyskland, der det er et parti som ønsker å få gjort noe med de mer eller mindre absurde immigrasjonsforholdene, er det krefter i det politiske etablissementet som vil forby AfD nettopp fordi partiet ønsker å få kontroll over menneskestrømmen inn i landet.
I de politisk korrekte partiene, som sitter med makten i de vest-europeiske landene, oppfattes en slik kontroll som et anslag mot humanismen og som et uttrykk for en fascistisk og rasistisk politikk. Og for å understreke en slik politikks fascistiske karakter, tyr den politiske venstresiden i Vesten til begreper som ”Festung Europa”.
Vestlige lands regimer blir altså holdt i ørene av en politisk korrekthet som ikke tillater en rasjonell holdning til problemet, og der en rasjonell holdning og ivaretaking av nasjonale interesser blir definert som umenneskelig.
På denne måten spiller de politisk korrekte myndighetene seg selv over sidelinjen uten at de er klar over det, eller vil være klar over det, mens Donald Trumps forsøk på å gjøre noe med den uholdbare immigrasjonen blir ansett som rasisme. Ja, bare å stille spørsmål til mangelen på grensekontroll mellom USA og Mexico blir ansett som et angrep på menneskeligheten.
Konsekvensene, av denne mangelen på grensekontroll og innslippet av millionvis med immigranter til vestlige land, er noe som landenes politisk korrekte regimer og deres iherdige støttespillere på ytre venstre-siden ser bort fra. Det er jo den politiske venstresiden som er ”stamfaren” til den politiske korrektheten, så denne støtten er helt naturlig konsekvens av dette ”slektsforholdet”.
De politisk korrekte bryr seg ikke om konsekvensene av migrasjonen fordi de mener det er umenneskelig å være opptatt av slike spørsmål, selv om konsekvensene slår en øynene. I noen land er følgene av immigrasjonen mer synlig og alvorlig. Det gjelder land som Sverige og Frankrike der importerte klan-systemer har ført til utvikling av autoritets-strukturer og svarte økonomier som er alternativer til statlig makt og legale økonomier.
I England har de politisk korrekte myndighetenes toleranse for innvandrergruppers selvbestaltede autoritet ført til seksuelle masseovergrep mot innfødte tenåringsjenter fra arbeiderklassen og gjort at denne trafikken i flere tilfeller er blitt upåtalt, en skandale i det som kaller seg selv for en rettsstat. Og når et øst-europeisk land som Ungarn vedtar å følge en migrasjonspolitikk som sikter mot å unngå følgene av masseimmigrasjon, så blir regimet der kalt fascistisk av de politisk korrekte regimene i vest.
Den britiske sosiologen Frank Furede mener at vestlige lands eliter ikke bare viljeløst lar seg diktere av sin oppfatning av internasjonale konvensjoner og den medfølgende migrasjonsstrømmen. Han mener at masseimmigrasjon brukes som et våpen av de politiske korrekte styringselitene for å avnasjonalisere sine hjemland. Grenser og statsborgerskap er for disse folkene utdaterte begreper med et utdatert politiske innhold.
Å underslå betydningen av geografiske grenser er viktig for å delegitimere nasjonalstaten og folkesuvereniteten. Grenser utelukker de andre og skaper et skille mellom oss og dem. Grenser er derfor umoralske og urettferdige. Dette er tankegangen hos tidens politiske og kulturelle eliter i Vesten, mener Furedi. Og Furedi har dessverre rett, noe motstanden mot å ta opp masseimmigrasjonens katastrofale følger er et bevis på.
At USA under Joe Biden har ligget med så å si åpne grenser er ikke noe merkelig for Biden er en typisk representant for dagens vestige politiske eliter som mener at geografiske grenser er et tilbakelagt fenomen. At menneskestrømmen inn i landet gir billig arbeidskraft til det som er igjen av industri, er også et moment i denne sammenhengen, I likhet med de som bevisst godtar masseimmigrasjon, har også Biden anført en begrunnelse for åpne grenser. Han har forsvart masseimmigrasjon med at det skaper diversitet. Og diversitet (multurkulturalisme) er, ifølge Furedi, blitt en verdi i seg selv fordi elitene føler avstand og fremmedgjøring fra sine egne samfunn. Diversitet blir sett på som mer verdifull enn landenes egne nasjonale kulturer.
I sin tid som visepresident i USA, under Barak Obamas regime, sa Biden i en mottakelse i Washington for den tids brasilianske president Dilma Rousseff: ”De som er av europeisk avstamning i USA, vil være en minoritet i 2017, og det vil være en god ting”. Og hvorfor dette skulle være en god ting, forklarte Biden i en tale i Marocco i 2014. Jo, fordi det ville gjøre USA en sterkere stat.
”Den hemmeligheten som folk ikke vet om, er at diversiteten er det som gjør USA så utrolig sterkt, sa han. Altså ikke demokratiet, ikke den amerikanske forfatningen, ikke landets liberale ånd, ikke kreativiteten og ikke foretaksomheten – men diversiteten var USAs hemmeligheten bak landets styrke.
Den tidligere lederen av EU-kommisjonen, Claude Juncker, gikk enda lengre enn Biden da han for noen år siden sa at geografiske grenser er den verste ordningen som er oppfunnet av politikere. Hans avstandstaking fra grenser var samtidig et angrep på nasjonalstaten og dem som forsvarer den og et signal om bekjempe nasjonalstaten og stanse den framvoksende populismen i EU.
Uttalelsen hans var ikke så mye et forsvar for frihet til å dra og slå seg ned hvor man vil i verden, som det var et angrep på nasjonal selvbestemmelsesrett, demokrati og nasjonal myndighet, ifølge Furedi. Men det var heller ikke noe merkelig all den stund Juncker var og er en av de fremste representanter for et føderalt EU.
Mens motstandere av masse-immigrasjon mener den er en trussel mot nasjonal kultur, levemåte, nasjonale støtteordninger og nasjonal autoritet, samtidig som den fører til økt kriminalitet (jfr. Sverige og Frankrike), så har argumentasjonen fra immigrasjonstilbederne vært at de som kommer til landet, vil tilpasse seg og omfavne den nasjonale kulturen.
I de siste årene har begge sidene erkjent at masseimmigrasjon endrer på samfunnsforholdene, men de som er for, mener at endringene vil være til det beste for samfunnet. Men troen hos tilhengerne av immigrasjon har vært at de som kommer, vil etterape de innfødtes tradisjoner, deres tro og deres kultur. Nå viser det seg stadig mer at denne tilpasningen ikke er tilfelle for store grupper av immigranter.
Til og med i Norge er de uheldige konsekvensene av denne migrasjonstrafikken blitt åpenbare. Muslimen Abid Raja har skrevet bok om det. I det siste har flere politikere på den politisk korrekte siden erkjent tingenes tilstand. Frp-er Tor Mikkel Wara var en av dem som trodde på tilpasningsteorien, men innrømmer at han tok feil. Høyre-politikerne Ola Svenneby og Simen Sandelien sier det samme som Wara, noe som kan tyde på at det er en oppvåkning på gang på den politisk korrekte høyresiden.
I et innlegg på sin Facebook-siden nylig skrev Simen Sandelien om en tårevåt reportasje fra USA der NRKs Tove Bjørgaas snakket med en innvandrer fra Latin-Amerika som hadde innvandret for ca 20 år siden og som ble spurt om hun fryktet å bli kastet ut når Trump nå er tilbake i Det hvite Hus. Intervjuet foregikk uten at Bjørgås stilte spørsmål om hvorfor immigranten hadde kommet til USA illegalt, hvor hun var kommet fra og forholdene rundt og bak migrasjonsreisen. Det er noe som tas for gitt. Sandelien skriver:
”Alt handler om migrantene som vekselvis hulker over hvor slem Trump forsøkte å være og vekselvis redegjør for hvorfor de mener seg berettiget å få lov til å være i USA, selv om de er ubudne gjester. Selv nå i 2025, etter at omtrent alle unntatt NRK-journalister har sett at innvandring får store samfunnskonsekvenser overalt i vestlige land, klarer man altså å lage så ubalanserte reportasjer som dette.
Reportasjer som kun viser migrantperspektivet. Reportasjer vi har sett hundrevis av ganger før. Hva med å lage en reportasje der man tar en prat med en helt vanlig edruelig amerikaner som er bekymret for samfunnskonsekvensene istedenfor? Ikke en sånn høyreradikal, tatovert, bevæpnet milits-hillbilly som mediene liker å fremheve, men en av de andre – helt normale amerikanerne – som bare er bekymret for kultur, samhold, kostnader, sosiale utfordringer, ødelagt arbeidsmarked og kriminalitetsvekst. En av de over 50% som stemte på Trump til tross for alle hans svakheter.”
Han avslutter med å tvile på om NRK noen gang vil lage en slik reportasje, og der har han helt rett. Denne siden av virkeligheten er ikke NRK-reporterne interessert i. De er kun interessert i å få bekreftet sine og sitt publikums fordommer, og det er i grunnen dette norsk hovedstrømsjournalistikk går ut på og handler om.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Er bullshitets tidsalder over? (+)