Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Treenigheten ble først utviklet som «toenighet» med Jesus som Gud i siste halvdel av det første århundret. Det er her stridens kjerne er. Argumentene for at Den hellige ånd er en «gudsperson» er såpass svake at det er Jesu som Gud det hele dreier seg om.
Hvis Jesus var både Gud og menneske på jorden i 33(?) år: Visste han ikke at han var Gud? – Er det mulig å være Gud uten å vite det selv?…der i f.eks Mark 10.18: «Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud!» – eller i Mark (15,34) «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?», som meget spesielt også er gjengitt på arameisk.
Verdt å merke seg er det også at Jesus fremsier den jødiske trosbekjennelsen «Shema» i Mark (12,29-30): ««Hør, Israel! Adonai (Herren i det høye) er vår Gud, Adonai er én»
Med Johannesevangeliet kom Jesus i en annen utgave enn de tre andre evangelier; preeksistent og tvetydig nær å være Gud. Det «teologiske slaget» står meget i første del av evangeliet; «Johannesprologen» 1;1-18. Her er det både oversettelsesfeil og en gammel forfalskning, fra miljøet som var et senter i utviklingen av denne læren i Alexandria på 2-300-tallet, som måtte til for å gjøre Jesus til Gud. Her har jeg laget en nettside om dette: Johannesprologen – Evangeliet etter Johannes 1,1-18
Ordet «treenighet» er funnet på gresk i et skrift fra år 180:
Fra «Catholic Encyclopedia»:
«In Scripture there is as yet no single term by which the Three Divine Persons are denoted together. The word trias (of which the Latin trinitas is a translation) is first found in Theophilus of Antioch about A.D. 180. He speaks of “the Trinity of God [the Father], His Word and His Wisdom” (“Ad. Autol.”, II, 15, P.G., VI, 1078). The term may, of course, have been in use before his time. Shortly afterwards it appears in its Latin form of trinitas in Tertullian (“De pud.”, c. xxi, P.G., II, 1026).»
Når ordet «treenighet», ble oversatt til latin som ordet «trinitas», med ikke ferdig innhold av «den første store teolog» og første «kirkefader»; Tertullian (ca.160-220), «tok det helt av» for å fylle dette ordet med nytt innhold i kirkemøte etter kirkemøte; med starten i Nikea i 325.
Foruten kvinne- og jødefientlige tekster, skrev han også den første «kvasiforklaring» av den meningsløse greske grunnteksten i 6. bønnen («Led oss ikke inn i fristelse») i Fadervår, og det kan ha sementert denne meningsløshet helt inn i vår tid – med også store og indirekte konsekvenser – også for tenkingen innen filosofi, og etter hvert psykologi.
Tertullian er også regnet som «latinens far» i kristendommen. Latin var et administrasjonsspråk – og ikke minst et maktspråk! Latin egnet seg dårlig til dypere åndelig tenkning. Det kan ha blitt medvirkende til dårlig tenkning i åndelig sammenheng rundt hele treenighetslæren. Hans jøde- og kvinnefientlige tekster er også noe som ikke er særlig gunstig for hans status som «første store teolog» og «første kirkefader». Selvfølgelig gjorde han også noe bra, men de farligste er jo nettopp slike.
Mer om dette på en nettside jeg har skrevet om Fadervår – og Den 6. Bønnens mysterium
Det første Konsilet (kirkemøtet) i Nikea i 325 var i tema om «Jesu natur», der en stor splittelse om dette holdt på å utvikle seg. Dette var en konflikt med presten Arius (250-336) og hans biskop; patriark Alexander (cirka 250-328). Ifølge Arius var Jesus ikke sann Gud, men skapt av Gud og dermed underordnet. Ordene hans om at «det fantes en tid da Jesus ikke eksisterte» ble utålelig å høre for de som mente Jesus var «sann Gud». Etter en bøllete behandling av Arius og hans tilhengere på konsilet, ble han ekskommunisert («meldt ut» av kirken) og forvist – Seierherrene skrev historien – og teologien!… Det «teologiske tøvet» viser seg i at i følge den Nikenske trosbekjennelsen er Jesus «sann Gud» – Det holdt altså ikke engang med bare «Gud»…
Kirkemøtet i Nikea var temaet på MF vitenskapelige høyskole 5.6.2025 (se særlig åpningsforelesnigen for en oversikt)
Treenighet; med også Den Hellige Ånd med som den tredje del av Gud, ble tema for et konsil i 381: Den løsningen som ble fastslått på kirkemøtet i Nikea i 325, hevdet at Kristus var av samme vesen som Faderen og samtidig en selvstendig person. På kirkemøtet i Konstantinopel i 381 ble den samme formuleringen brukt om Den hellige ånd. Dermed var den kristne treenighetslæren i hovedsak ferdig.
Konsilet i Khalkedon i 451 regnes som konsilet som «slutt-formulerte» læren om treenigheten.
Fra kirkemøtet i 325 går det en linje til store tragiske hendelser i menneskets historie:
Med Jesus som Gud mistet jødene sin reformator – og ikke nok med det: Jødene hadde gjort «den ultimate forbrytelse»: «De hadde drept Gud»! (romernes delaktighet i korsfesteleksen er forøvrig merkelig underkommunisert i Bibelen). Dette som et resultat av Jesus-som-Gud-tenkningen, og med det startet jødeforfølgelse fra «de kristne» og synagoger ble påtent.
«Det store skisma»; den store splittelsen i kristendommen i 1054, som resulterte i de to store kirkesamfunn: den ortodokse- og katolske kirke, var mye forårsaket av en «treenighets-spittelse» med faståst uenighet om «Den hellige ånd utstrømmer fra bare Faderen eller fra «både Faderen og Sønnen».
For å hevne de ortodokses «kjetteri», som de (paven) mente forårsaket splittelsen med «bare Faderen», ble det sent en hær; «Det fjerde korstog» mot Konstantinopel, som inntok byen i 1204 og la meget av den i grus. Det ble sannsynligvis utslagsgivende for den senere muslimske overtagelse av byen.
Kan Jesus opphøyet til Gud ha virket til islams komme? – Det kan se ut til at ordene om Jesus på det mest riktige sted i verden; der kong Salomo fikk bygget jødenes tempel for 3000 år siden, og det i dag står en åttekantet helligdom; være en «høyere tilbakemelding» om en «menneskeskapt kristologi». Det ser forøvrig ut at det ble lagt en avgjørende styrkebegrensing på islam ved at Muhammed, selv med 13(?) koner, ikke fikk noen sønner. Dermed ble det en styrkebegrensning ved splittelsen i sunni- og sjiaislam pga. mangel på en sønn som kunne ha blitt oppdratt til «arvtager» for hans ledelse av det islamske samfunnet. Denne styrkebegrensning kan ha blitt det avgjørende når islam nesten tok Europa og Russland.
Dette dogmet har blitt forsvart og opprettholdt med voldelige og undertrykkende metoder, der det teologiske forsvaret har vært preget av «høytflyvende teologisk svada» som det har vært krevende å trenge gjennom. Hvis det var en høytstående, sann lære, hvorfor var slike metoder nødvendig?
Jesus ble gjort til et tilbedelsesobjekt og hans lære kom mere i bakgrunnen. Banalisering av Gud og mennesket, splittelser, undertrykkelse og voldelighet i mange former; som også verbal og skriftlig «bøllethet», er noe av dette.
En av de store tenkere i menneskets historie; Isaac Newton (1643-1727) var, foruten en stor tenker i fysikk, astronomi og matematikk, også en stor tenkende i teologi (hans arbeid med teologien var i følge han selv hans hovedbeskjeftigelse, og han tok bare en pause fra den for «litt» naturvitenskap og matematikk…). Hans «teologiske undring» gjorde at han bl.a. fant at Bibelen på den tiden var forfalsket med det såkalte «Johanneiske komma (tillegg)» for å understøtte treenighetslæren, som ikke er å finne direkte støtte for ellers i Bibelen. Det «Johanneiske komma» er en betegnelse på en senere, forfalsket, utvidelse av teksten til første Johannesbrev, kapittel 5, vers 7–8, fra sent på 300-tallet. Dette kunne han ikke publisere mens han levde, av de foran her nevnte farlige stridsgrunner, men skrev i testamentet at det skulle publiseres 10 år etter hans død – Smart! – Forøvrig spesielt å se hans teologiske side meget underkommunisert i artikkelen om han i Store norske leksikon, skrevet av en forfatter; kjent som ateist.
Vil trekke frem også en annen kjent tenker som var kritisk til treenighetslæren; den russiske forfatteren Leo Tolstoj (1828-1910). Dette tas opp spesielt i «Undersøkelser av den dogmatiske teologi» (1891).
En virkning av striden rundt Jesu natur ser også ut til at det som er kjernen i Jesu lære; Født-på-ny-mysteriet (Joh 3;3); den store forvandligsmuligheten nedlagt i mennesket ved foreningen med Gud, kom i bakgrunnen.
Problemet for «trinitanerne» er at treenigheten ikke er å finne i Bibelen. Den er en «teologisk konstruksjon» i ettertid. Det eneste og nærmeste skriftsted, og som blir brukt for alt det er verdt (og mere til) er i slutten av Matteusevangeliet: Matt 28,18-20: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende”.
Her virker det som evangelieforfatteren (eller en som laget et tillegg (som ble gjort både i Markusevangeliet og Johannesevangeliet, på slutten av evangeliet)) ble for ivrig med ordene «døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn». På den tid døpte de kristne bare i Jesu navn, ifølge Apostlenes gjerninger Apg10;42
«Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» Det er problematisk på flere måter – og spesielt i forhold til at Islam dukket opp på 600-tallet. Dette evangeliet er regnet som skrevet til jøder (og noen har i tidlig ettertid referert til det som skrevet på hebraisk eller arameisk (og ellers er hele NT skrevet på såkalt koinégresk) ) og derfor er det også en problematisk avslutning.
Merk også at betegnelsen «Guds sønn» ikke innebærer å være Gud, men har noe med forholdet til Gud å gjøre slik Jesus selv forklarer med å henvise til Salmenes bok 82.
I Mark 14;13 står det: «Da sendte han to av disiplene sine av sted og sa til dem: «Gå inn i byen! Der vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham, » Det var bare kvinner som bar vann, bortsett fra menn som var eseerne. Dette viser en kontakt Jesus hadde med dem, som er sannsynlig også utfra deres dype åndelighet. – Snl har en oversiktlig artikkel: https://snl.no/esseerne (Wikipedia har en merkelig negativ artikkel) – Tekster fra dem i bokserien «Verdens hellige skrifter» : «Dødehavsrullene». De tok avstand fra dyreofringen i det jødiske tempelet (som dessverre ikke tok slutt før i år 70 da romerne ødela det), og ser ut til å være en etterfølger til profetsamfunnet/»profetskolen» som bla. nevnes i Andre Kongebok 2;3. Jesus ser ut til å være en del av dette dypere åndelige i det gamle Israel. Mer om dette i denne Youtube med storartede professor James Tabor: The Essene Origins of the Jesus Movement
Legger også ved Thomasevangeliet Det er en sitatsamling med Jesus-ord som ble gjenfunnet i 1945 (dypere grunn for det?) etter mange århundre som «forsvunnet» – Om dette i sammenheng på NRK
–
«Forholdet mellom Faderen og Sønnen kjenner ingen, utenom Faderen og Sønnen»
skrev Ireneus av Lyon (125-203) – og det hadde vel vært et fint prinsipp å la det hele «hvile i»!
–
«På fruktene kan man kjenne treet» – og her ser fruktene av dette dogmet ut til å ha blitt meget dårlige. Dette mener jeg er en av de helt store tankefeil i menneskets historie, med fatale virkninger inn i vår tid.
Kan så mange og så lenge ta så stor feil?
En utfordrende vei i dette fremover? Mer en nok ellers med miljøutfordringene – innvandringsrelaterte problemer – og det meget underkommuniserte; forvitringen av barns oppvekstmiljø. Men under det hele kan det som «årsakenes årsaker» ha noe å gjøre med «museumsvokterne» i kristenheten som har hindret en verdensvid, åndelig utvikling? Museumsvokterne er livredde for at Bibelens autoritet svekkes ved at noen sentrale «gamle sannheter» blir avslørt som det de er; menneskeskapte, svake konstruksjoner.
Her må man kunne ha flere tanker i hodet samtidig, og det jeg mener er en «grenseløs liberalisme» som man ser en del av innen kirken ellers, er en motsatt «utvikling» og til dårlighet for kristenheten (og Norge!).
Hvis treenighetslæren ikke er sann; faller da hele kristendommen sammen? – som mange hevder av de «lærde». Slettes ikke! Det hele holdes sammen med at Jesus, som en genial tenker og seer, reformerte lovreligionen jødedom til en «opplevende erkjennelses-religion» med to kjærlighetsbud, og ble en «metafysisk forbindelse» mellom Himmel og jord som den såkalte Jacobsstigen. (og dette ble en del avansert…)
– og i Bibelen 2.0… kan også den store persiske profet og religionstifter Zarathustra (mulig 500 år f.Kr.), som bla. profeterte om Jesus, også være med!
–
I dette kjenner jeg meg en del som han i filmen «The Matrix» som tok «den røde pillen»: I filmen får hovedpersonen Neo valget mellom å ta en rød eller en blå pille. Tar han den blå, vil alt fortsette for han som før. Tar han derimot den røde, vil han få se en større, avgjørende sannhet, og samtidig få de utfordringer det innebærer (her fra de «rettroende»?…).
Alle bibelord er fra Det Norske Bibelselskapets 2024-oversettelse
Litteratur og en Youtube:
1. Stanford Encyclopedia of Philosophy: Trinity
2. Bart Ehrman, professor i religionshistorie ved University of North Carolina at Chapel Hill:
– En bok i norsk oversettelse: «Jesus feilsitert – Slik forandret de Bibelen» (Papp forlag 2006)
– «How Jesus Became God: The Exaltation of a Jewish Preacher from Galilee» (HarperOne 2014)
3. Youtube: Bart Ehrman i samtale med Alex O’Connor, journalist og podcaster: «Jesus Never Claimed to be God» – 2024
4. Morten Beckmann, førsteamunuensis ved Universitetet i Agder: «Jesus i oversettelse – Kristologiske tekster i Bibelselskapets oversettelser 1959–2011» En bokutgave av hans doktorgradsarbeide fra 2017 ved Universitetet i Agder, Fakultet for humaniora og pedagogikk; «Bibelselskapets kristologi Ideologi og oversettelse», med tillegg, for en større gruppe lesere, også for gratis lesning på nett. (Cappelen Damm 2019).
Med sitt arbeide satte han oversetterne av 2011-oversettelsen i en blamert posisjon med deres tilfeller av ikke-faglige nok Jesus-er-Gud-vinklinger av oversettelsen. De hadde snevret inn «tolkningsrommet» i en del sentrale tekster.
Det usynlige på nettet (hvem er de mystiske… medlemmene og hva holder de på med?); meget viktige utvalg i Norge; Bibelselskapets Oversettelesutvalg, fikk også store problemer.
Interessant å se at f.eks. hans innvendinger mot «Jesus-som-Gud-oversettelsen» i 2011-oversttelsen av Rom 9;5 ser ut til å ha bidratt til en oversettelse for «åpen tolkning» der i 2024-oversettelen.
5. Helge Hognestad, prest og forfatter:
– «Mennesket våkner – Det indre i oss er guddommelig» (Flux Forlag 2011)
– «Morgendagens kristendom» (Verbum forlag 2025)