Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens mening.

Få gidder å sette seg inn i norsk offentlig økonomi. Enda færre skriver åpent om den enorme veksten i statens utgifter – og nesten ingen tør si det åpenbare: vi må kutte kraftig.

Tallene i statsbudsjettet viser tydelig hvor enorme Norges offentlige utgifter egentlig er – og hvor lite de fleste populære kuttforslag faktisk monner. Ostehøvelen må legges i skuffen. Vi må til med motorsag.

La oss sette tallene i perspektiv.

Statsbudsjettet er på 2020 milliarder kroner. Fordelt på et år, bruker staten omtrent 5,5 milliarder dagen og 168 milliarder på én måned.

Hver måned bruker staten tilsvarende 58 000 skattekroner per sysselsatt i Norge.

Innen 72,3 dager (underkanten 2,5 måneder) har staten brukt opp tilsvarende alle statlige inntekter fra inntektsskatten.

Staten bruker ca. 33 milliarder på kultur og NRK, som mange vil kutte i for å spare penger. De to tilsvarer kun 6 dagers utgifter. Bistandsbudsjettet tilsvarer overkanten ni dagers utgifter.

Hele politiet og påtalemyndighetene koster på sin side rundt 23 milliarder – altså bare fire dagers drift.

Hver ung ufør anslås å koste staten totalt ca. 30 millioner gjennom livet. Med 22 400 unge uføre blir det ca. 672 milliarder kroner – som tilsvarer fire måneders statsbudsjett. Dette tallet har doblet seg på et tiår.

«De superrike betaler ikke nok», tenker kanskje noen. Vel, dersom vi skatter 100 % og konfiskerer absolutt all formue fra Norges 100 rikeste, da vil vi bare kunne finansiere staten i under 9 måneder. Og hvis vi utvider til å stjele hele formuen til Kapital 400 Norges rikeste, da kan vi fortsatt bare finansiere staten i like over ett års statsbudsjett.

«Men vi har oljefondet». Vel, med dagens betydelige fondsnivå (20 193 milliarder) kan man etter handlingsregelen maksimalt ta ut ca. 606 mrd kr, altså ytterligere omtrent 200 milliarder fra hva vi bruker i 2025. Det holder til omtrent 110 dager – eller litt over 3,5 måneder med offentlige utgifter.

Les også: Vil ha «kuttminister»: Mener staten må slankes kraftig

Sløseriombudsmannen gjør en svært god jobb med å belyse om unødvendig bruk av fellesskapets midler, men det blir i det store og hele småsummer som mer enn noe annet bidrar til respekt for folks midler og strammer inn en ukultur i politikken. I duskusjonen om sløsing av skattepenger kommer vi ikke foruten å snakke om de store linjene:

Offentlige utgifter har doblet seg på 15 år nominelt, og 20 år justert for (en massiv) inflasjon. Befolkningsveksten har kun økt med henholdsvis 14 og 20 % i samme tidsperiode.

Utgiftsveksten har gått i et tempo langt over både inflasjon og befolkningsvekst.

Vi bruker ekstremt mye mer enn sammenlignbare land. Norge har 35–40 prosent større statsbudsjett enn Danmark, selv om befolkningen er omtrent like stor. Vi bruker også omtrent like mye som Sverige – til tross for at de har nesten dobbelt så mange innbyggere.

Les også: Refser skattedebatten: – Tydeligvis en ubegrenset tillit til staten

Fremskrittspartiet, det eneste stortingspartiet som er tydelig på at de ønsker netto kutt i offentlige utgifter, vil kutte med 30,1 milliarder (og heder og ære for å gå riktig retning). Reduksjonen tilsvarer imidlertid omtrent bare 5,5 dagers offentlige utgifter og ca. 1,5 % av de samlede offentlige utgiftene.

Samtidig har offentlige utgifter økt med rundt 500 milliarder kroner under AP-regjeringens forbrukseksplosjon. Det utgjør en nominell vekst på omtrent 33 % på bare fire år.

Med andre ord: hadde vi bare kuttet oss tilbake til 2021-budsjettene til Solberg-regjeringen, kunne vi fjernet hele inntektsskatten og fortsatt hatt nok penger til overs for å la hver sysselsatte spare ytterligere 35 000 kroner i skattelettelser.

Totalt 170 000 kroner i frigjort kjøpekraft per sysselsatt. Hva hadde det gjort for folks økonomi og norsk næringsaktivitet? Det koster oss ikke mer enn å tilbake til 2021-nivået. Hadde vi det virkelig så mye verre den gang?