Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Norske skoleelever presterer dårligere enn før. Det er alvorlig. Men når Ole Asbjørn Ness i sin podkast leter etter forklaringen, blir analysen etter mitt syn altfor enkel. Han har funnet en syndebukk og det er at pedagogene har hatt sin sjanse og dummet seg ut. Problemet er at norsk skole er langt mer komplisert enn som så.

La meg begynne med å gi Ness rett i noe viktig: Vi har en real utfordring i norsk skole.

Grunnlaget for å hevde det er godt dokumentert. Riksrevisjonen konkluderte før sommeren at det er kritikkverdig at norsk skole ikke har klart å gi flere elever gode nok grunnleggende ferdigheter. Vi fikk nylig et svært omfattende NOU fra Fellesskoleutvalget om at norsk skole må gjennom viktige endringer for å møte fremtidens utfordringer. Vi vet at resultatene til elevene på 5. og 8. trinn i nasjonale prøver i lesing er urovekkende og har en negativ utvikling. Og ikke minst viser PISA-resultatene for 2025 at norske elever fortsetter å falle i både lesing, matematikk. Norge ligger nå under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene. Siden 2015 har nedgangen vært betydelig.

Dette må vi ta på alvor. Men komplekse utfordringer krever at den analytiske muskelen settes i modus og at en forsøker så langt som mulig å belyse det fra ulike vinkler. Her feiler Ness.

Når komplekse problemer får enkle svar

For å diskutere sakskomplekset har Ness gjennom tre podkaster invitert ulike gjester. Ness har gjennom to episoder brukt en lærer fra videregående skole, Martin Farstad Jenssen. Han er absolutt kvalifisert til å reflektere over konsekvensene av manglende lesekompetanse hos elever som går fra 10. trinn og over i vgs.

Det er litt vanskeligere å forstå at Jenssen argumenterer for at leseopplæringen i grunnskolen er et resultat av en forskning som ikke har vitenskapelig belegg. «Det er en ideologi som hersker i den norske skolen, ikke en vitenskap» sier Jenssen. Det avgjørende spørsmålet er ikke om Jenssen har rett til å kritisere leseopplæringen. Selvfølgelig har han det. Spørsmålet er hvilket forskningsgrunnlag som ligger bak den bastante konklusjonen om at norsk leseopplæring bygger på ideologi snarere enn vitenskap.

I en av de samme podcastene er Simen Velle med.  Han er fra Fremskrittspartiet og er medlem av utdannings- og forskningskomiteen på stortinget. Han er også skolepolitisk talsmann fra det som i dag er Norges største parti. Velle sin «medisin» på dette komplekse problemet er å innføre nivådelt undervisning som en permanent løsning. For øvrig et forslag som ikke støttes av verken nasjonal eller internasjonal forskning, ifølge en av de mest toneavgivende skoleforskere i Norge, Thomas Nordahl (ref. Debatten, mai 2025).

Den siste gjesten Ness har diskutert skole med, er redaktør i iNyheter, Helge Lurås. Jeg vil hevde at Lurås forsøker å problematisere temaet noe, og å peke på at årsaken til blant annet PISA-resultatene kan noe mer varierte årsaker, men fikk ikke mye gehør hos Næss.

Mitt spørsmål blir følgende;

Hvor er gjestene i podkasten som kan belyse dette komplekse problemet fra ulike hold?

• Hvor er representanter fra Riksrevisjonen
• Hvor er forskerne fra Fellesskoleutvalget
• Hvor er de norske forskerne som bearbeider PISA-tallene?
• Hvor er politiske representanter fra begge sider av den politiske skalaen?

Hvor er balansen? Er dette opplysende for lytterne? Et berettiget spørsmål til redaktør Helge Lurås er om ordtaket til iNyheter: «Vi lover å ikke gjøre deg dummere», er ivaretatt? Hvis dette er standarden på en opplysende debatt for lytteren, er jeg ikke imponert.

Jeg vil hevde at Fellesskoleutvalget, som har brukt to år på å undersøke nettopp disse spørsmålene og som er satt sammen av en mengde kompetente mennesker fra ulike hold i samfunnet, tegner et langt mer sammensatt bilde. Utvalget skriver at skolen er kompleks, at det er vanskelig å påvise en direkte sammenheng mellom skolens arbeidsprosesser og resultater, og at elevenes læring påvirkes av en rekke forhold som ligger utenfor skolens kontroll.

Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at Ness kan feie det grundige arbeidet til Fellesskoleutvalget under teppet, og at han i tillegg karakteriserer norsk skole som «forferdelig».

Skolen er ikke et lukket laboratorium

Jeg er rektor i norsk grunnskole. Hver dag ser jeg hvordan elevenes læring påvirkes av langt mer enn det som skjer inne i klasserommet. Elevene kommer til skolen med forskjellige språk, erfaringer, foreldre, digitale vaner, søvnvaner, motivasjon og forutsetninger.

Skolen skal selvsagt ta ansvar for det den kan påvirke. Men skolen kan ikke alene kontrollere oppmerksomhetsøkonomien, sosiale medier, endringer i familieliv, økende mangfold, demografi eller samfunnets forventninger til barn og unge.

Fellesskoleutvalget sier det ganske tydelig: Skolen er i ferd med å briste på grunn av at vi putter for mye innhold i den.

Jeg er gjerne med på en diskutere hva skolen kan gjøre

Jeg mener ikke at norsk skole skal skjermes for kritikk. Tvert imot;

• Vi bør diskutere om skolelederne er kompetente nok
• vi bør diskutere hvordan lærerne kan bli enda bedre klasseledere
• vi bør diskutere om skolen har blitt for digital
• vi bør diskutere om leseopplæringen er god nok
• vi bør diskutere om elevene møter tydelige nok faglige forventninger
• vi bør diskutere om lærerutdanningen er god nok
• vi bør diskutere om skolen har fått for mange oppgaver
• og vi bør diskutere om politikerne har reformert skolen for mye og for ofte.

Premissene for den debatten må være at vi skal finne løsninger; skoler, skoleeier, lærer- og lederorganisasjonene, lærerutdannere og nasjonale myndigheter sammen.

Vi trenger en nyansert debatt

Ness gjør norsk skole til et viktig tema for mange tusen lyttere i sin pokast. Det skal han ha. Men norsk skole trenger ikke flere som forteller oss hvem som har skylden.

Vi trenger flere som prøver å forstå hvorfor utviklingen har blitt som den har blitt.

Norsk skole er etter mitt syn den aller viktigste bærebjelken for et vellykket samfunn. Den fortjener intet mindre enn en kunnskapsbasert diskusjon om gode løsninger og hva som faktisk virker.