Det er professor i kristendomshistorie, Eivor Andersen Oftestad, som skriver dette i et innlegg i Klassekampen.
Hun peker på at Hamas «slaktet dansende ungdom og sovende familier,» under sitt angrep inn i Israel 7. oktober. Det var samtidig som hun selv i sitt fag jobbet med det første korstog og massakrene på jødene som fant sted i Rhindalen i 1096.
«Dette var den første store massakren som følge av kirkens anti-judaisme. I Mainz, Worms og Speyer ble jødiske samfunn raidet av de frankiske korsfarere på vei mot Jerusalem. De jødiske kildene skildrer grusomme scener hvor selvmord og drap på egne barn var en bedre løsning enn å bli drept av de vantro,» skriver hun.
Og dette viser med all tydelighet «det voldelige potensialet som ligger i religion,» skriver og fortsetter: «Det er, som vi har sett de siste ukene, livsfarlig. Men det har lenge vært underkommunisert i det sekulære vesten.»
Hun peker spesielt på venstresiden som ansvarlg for denne blinde flekken i vår forståelse fordi den har «holdt seg med materialistiske forklaringsmodeller som ikke regner med religiøs motivasjon.»
«Hvis vi studerer historien, ser vi imidlertid at alle religiøse tradisjoner har et selvstendig voldspotensial. Vi ser også at den religiøse fanatismen er ulikt begrunnet i forskjellige religiøse tradisjoner og ulike historiske sammenhenger. Den kristne tradisjonen er annerledes enn den jødiske, som er annerledes enn den muslimske. Religiøs vold må derfor forstås i kontekst, både teologisk og historisk. Da ser vi at målet for voldelige religiøse fanatikere hverken er å oppnå noe politisk eller å terrorisere, men å utrydde fienden.»
Hun mener religiøse fanatikere alltid begrunner sin egen voldsbruk med at de angivelig er truet som gruppe.
«Da kristne riddere inntok Jerusalem i 1099, var to tredjedeler av den kristne verden, fra Midtøsten og Nord-Afrika til Spania, erobret av muslimer. Det kom rykter fra øst om at kristne kvinner ble lemlestet og drept. Samtidig kan datidens teologiske tekster, de som legitimerte gjenerobringen av Jerusalem, best karakteriseres som farlig fanatisme.»
Hun mener Hamas sine politiske erklæringer minner henne på disse tusen år gamle tekstene.
«Når jeg leser Hamas’ charter, er det disse tekstene jeg tenker på. Mens oppfordringen til voldelig korstog handlet om å rense Jerusalem for de vantro, handler Hamas’ charter om hellig land som skal gjenerobres for Islam, og som aldri kan besittes av andre enn Islam. Israel skal viskes av kartet. Og de mener det seriøst,» skriver professor Oftestad.
Hun mener det har skjedd en endring i Vesten, der kristendommen er erstattet med sekularisme. Nå handler det ikke lenger om å erobre territorium på vegne av Kristus.
«Denne spesifikke tradisjonen eksisterer ikke i den kristne verden i dag. Pavekirken fremmer ingen territoriale krav og dens ledere promoterer religionsfrihet. I dag kriger den vestlige verden for «det felles gode», ikke for Gud. Store deler av den sekulære verden har vent seg av med å tenke at religion er motivasjon for krig.»
Men slik er det ikke i Midtøsten, slår Oftestad fast.
«Akkurat nå er særlig fanatisk islam en ekstrem trussel – og ikke bare der. Kan det bestialske angrepet som innledet den pågående krigen overhodet forstås hvis man ikke regner med religiøs motivasjon? Det er grunn til å spørre om ikke den sekulære venstresiden har vært blind på det ene øyet.»
Oftestad er imidlertid forhåpningsfull om at venstresiden med Hamas’ angrep endelig får opp øynene for den rolle «religiøs motivasjon», spiller i verdens moderne konflikter.
INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL
«Vi og dem»: En ny bølge med islamsk radikalisering og terror er i vente i våre land (+)