Helsepersonellkommisjonen advarte i 2023 mot å gjøre Norge avhengig av helsepersonell fra utlandet. Nå viser ferske SSB-tall at innvandrere står for hele veksten blant helsefagarbeidere.
Samtidig forutsetter prognosene om en omfattende bemanningsmangel at innvandringen fortsetter som før.
Fryktet svekket helseberedskap
– Av beredskapshensyn bør ikke Norge gjøre seg avhengig av import av helsepersonell.
Slik konkluderte Helsepersonellkommisjonen i 2023, da den enstemmig frarådet omfattende import av utenlandsk helsepersonell som løsning på Norges fremtidige bemanningsproblemer.
Tre år senere viser en fersk analyse fra Statistisk sentralbyrå at innvandrere utgjør en stadig større andel av helsevesenet. I 2025 var godt over én av fire innvandrere eller utenlandske pendlere – totalt 27,3 prosent av landets 87.340 helsefagarbeidere.
Det er en økning på 11,8 prosentpoeng siden 2015.
Også blant leger og sykepleiere er innvandrerandelen betydelig, med henholdsvis 23,2 og 15,3 prosent. Totalt arbeidet nær 88.000 innvandrere og utenlandske pendlere i helse- og omsorgstjenestene i 2025. Det er rundt 32.000 flere enn ti år tidligere.
Samtidig anslår SSB at Norge kan mangle 42.400 årsverk innen 14 utvalgte helseutdanninger i 2040.
Men prognosen bygger på en viktig forutsetning: At innvandringen fortsetter i samme takt som i dag. Dersom innvandringen blir lavere, vil mangelen på helsepersonell kunne bli enda større.
Utviklingen er særlig tydelig blant helsefagarbeiderne. I løpet av disse ti årene har det samlede antallet helsefagarbeidere bare økt med 2 prosent. SSB beregner at antallet i stedet ville falt med 10,4 prosent dersom antallet innvandrere i yrket hadde vært uendret.
Innvandrere har dermed kompensert for en betydelig nedgang blant øvrige bosatte i yrket.
Les også: FHI advarer om økende utfordringer: – Eldrebølge gir press på helsen
Arbeidsinnvandring på sitt laveste nivå på 20 år
SSB peker samtidig på at det ikke er gitt at tilgangen på arbeidskraft fra utlandet vil fortsette som tidligere. Flere europeiske land står overfor de samme utfordringene som Norge, med en aldrende befolkning og et økende behov for helsepersonell.
Samtidig viser SSBs tall at den samlede arbeidsinnvandringen til Norge i 2025 var på sitt laveste nivå på 20 år.
SSB registrerer dessuten 7.180 sykepleiere, 5.710 leger og 5.000 helsefagarbeidere som enten var arbeidsinnvandrere, utenlandske pendlere eller hadde fagutdanning fra utlandet.
De understreker samtidig at utenlandsk bakgrunn ikke nødvendigvis betyr svak tilknytning til Norge. Mange har bodd her lenge eller tatt utdanningen sin i Norge.
Likevel advarer byrået om at stor avhengighet av utenlandsk kompetanse kan skape utfordringer.
Det var nettopp denne risikoen Helsepersonellkommisjonen trakk frem i 2023.
Les også: 24 prosent flere alderspensjonister på ti år – eldrebølgen slår inn i statsbudsjettet
Arbeidskraften kan forsvinne i en krise
Helsepersonellkommisjonen viste til at arbeidsinnvandrere kan reise tilbake til hjemlandet eller videre til andre land, og at koronapandemien hadde avslørt Norges sårbarhet dersom utenlandsk arbeidskraft plutselig blir utilgjengelig.
Den pekte også på at Norge har sluttet seg til WHOs retningslinjer, som fraråder aktiv rekruttering fra utviklingsland med kritisk mangel på helsepersonell.
Også SSB peker på at flere land konkurrerer om den samme arbeidskraften, samtidig som arbeidsinnvandringen til Norge er på sitt laveste nivå på 20 år. De advarer om at mangelen på helsepersonell kan bli enda større enn prognosene tilsier.
I juni la helseminister Jan Christian Vestre (Ap) frem regjeringens Helsepersonellplan 2040, med over 150 tiltak for å møte den varslede bemanningsmangelen.
Regjeringen legger i planen til grunn at helsepersonell utdannet i utlandet fortsatt vil være en viktig del av arbeidsstyrken, men understreker at det er usikkert hvor mye Norge kan basere seg på økt innvandring. Regjeringen viser til både etiske og praktiske begrensninger, og påpeker at innvandrere også øker etterspørselen etter offentlige tjenester, boliger og infrastruktur.
Dermed står Norge overfor et dilemma. Helsepersonellkommisjonen advarte mot å gjøre helsevesenet avhengig av arbeidskraft fra utlandet, mens regjeringen erkjenner at økt innvandring ikke er noen sikker løsning. Samtidig viser SSB at innvandrere allerede har kompensert for en betydelig nedgang blant øvrige bosatte helsefagarbeidere.
Og selv med fortsatt innvandring i dagens tempo, kan Norge mangle 42.400 årsverk i 2040. Dersom innvandringen avtar, blir mangelen enda større. Norge advares med andre ord mot en avhengighet som allerede er bygget inn i prognosene for fremtidens helsevesen.
Les også: Vestre lover stor redningsplan