Mange av oss gir bort gaver med stor glede, men de kan også brukes til å manipulere eller utøve kontroll, sier forsker.

– Alle har vel kjent på følelsen av å få en genser som du er nødt til å gå med fordi du fikk den av noen i familien, sier Jan Ketil Arnulf til forskning.no.

Han har doktorgrad i psykologi og jobber som professor ved BI.

– Gaver kan både brukes til å styre folk og til å sette folk i takknemlighetsgjeld, sier Arnulf.

Sosialantropolog Runar Døving mener gaver både kan og blir brukt til å kontrollere og manipulere.

– Ja, det er klart det kan det. Det sosiale gavesystemet er jo egnet for psykopater, sier han.

En gave kan være en materiell gjenstand, en tjeneste eller til og med en symbolsk gest, og den gis med forventning om at mottakeren vil gi noe tilbake i fremtiden. Gaver kan ha både økonomiske og sosiale betydninger.

To viktige former for gaver som ofte diskuteres i gaveteori er:

• Rekiproke gaver: Dette er gaver som gis med forventning om en direkte eller indirekte gjengjeldelse. Giveren forventer at mottakeren vil gi noe tilbake i fremtiden, enten det er en annen gave eller en tjeneste.
• Prestasjonsgaver: Dette er gaver som gis med det formål å oppnå status, anerkjennelse eller sosialt velvære i samfunnet. De kan ikke nødvendigvis forvente en umiddelbar retur, men de kan øke giverens sosiale status over tid.

– Jeg pleier å spørre studentene mine: «Hvor lenge må du stå ved siden av en fyr som har kjøpt en drink til deg?», sier Runar Døving.

Har du tatt imot drinken, så kan du ikke bare gå. Slik er ikke forventningene. Du må stå der en stund. Eller i det minste ha blikkontakt en stund etterpå.

– Hvis du blir invitert på middag, hvor mye må til før du må ligge med han? Det er vanskelig å ta imot en gave uten at det blir en binding, sier Døving.

Når man tar imot en gave, godtar man også en gjeld. Og gjeld må tilbakebetales.

– Når du tar imot, får du en indirekte gjeld. Du føler at du må gi noe tilbake, sier Døving.

Gaver er forpliktende.

– Alle gaver er hersketeknikker, sier han videre.

Et godt eksempel på dette er mafiasystemet, mener han.

– Don gir hele tiden, og gjelden du opparbeider deg, er livet ditt. Du tar imot hele livet, helt til du trengs, og da er forpliktelsen total, sier Døving.

Personen med penger og ressurser er den som har kontrollen.

– Så det å ikke ta imot noen ting, det er jo å være fri, men da har du ikke noen venner heller, sier Døving.