Vebjørn Selbekk dro til Livets Ord bibelskole i Uppsala i 1989. Dette var en karismatisk bevegelse som skilte seg mye fra det mer tradisjonelle kristne Skandinavia ellers.
De som husker tilbake, vet at den svenske artisten Carola gikk der
– Hva tiltrakk deg til Livets Ord? spør Lurås i podkasten.
– Åpenbart det kristne og det religiøse i det. Det var veldig annerledes enn tradisjonelle kristne miljø der man sto mer med lua i hånden, er veldig forsiktig og unnskylder at man finnes. Livets ord var ikke slik de,t var et ekspansivt miljø, sier Selbekk.
Det var en type bulldoser-krisendom der det politisk og samfunnsmessige var viktig.
– Kristen tro skal være en del av «totalpakka», sier han og forteller at det var omlag 1000 tilstede på bibelskolen og det var like mange nordmenn som svensker.
Men Selbekk er ærlig på at deler av miljøene hadde sine utfordringer med kritikkverdig lederskap.
– Det ble litt eneveldige ledere, og det er en fare både i religion og politikk. Makt kan korrumpere. Og religiøs makt er like farlig.
Selbekk sier han har beveget seg videre men at han er takknemlig for den fasen i livet sitt.
Lurås sier deretter at han tror mange i offentligheten ikke egentlig oppfatter Selbekk som primært kristen. «Du er litt lysere til sinn, har litt flere strenger å spille på.» Selbekk er kjennetegnet ved andre forhold og debatter, påpeker Lurås.
– Hva er troen for deg i dag?
– For meg er troen det viktigste i livet mitt. Jeg tror på «de greiene her». På hele pakka. For meg er det veldig, veldig viktig.
– Når du sier at du tror på hele pakken, da tror du på bibelen?
– Ja, jeg tror på bibelen. Jeg tror på Jesus, at han døde for mine synder, at han sto opp fra de døde. Jeg tror på frelse, på evig liv. På alt dette her.
– Inkludert på Jesu gjenkomst? spør Lurås.
– Ja, på hele pakka. Det er jo en trosbekjennelse i kirken. Og tror på alt dette.
– Mitt inntrykk er at mange prester i Den norske kirke, de tror ikke på det du beskriver. Noen tror ikke en gang på Gud. Vil du si at din tro skiller seg en del fra det som har blitt vanlig i Den norske kirke?
– Det er vanskelig spørsmål, men det som tiltrakk meg Livets Ord var at det var folk som faktisk tror på dette og ikke unnskylder det. Og hvis du først tror på dette her: At det finnes en gud i himmelen og at det finnes et liv etter døde, ja da blir dette er livets midtpunkt.
For meg er dette liv og død, og livets store spørsmål, sier han.
– Jeg tror noe av kirkas problem er at de har mistet noe. For jeg tror du har rett i analysen din, sier Selbekk til Lurås. – Man har mistet troen på, kanskje ikke på Gud, men på pasjonen i det minste. Da blir kirken politisert. Og da er det enklere som biskop å stå på TV å snakke om klima og litt ufarlige litt lyserøde sakene.
Men Selbekk tror dette gjør at folk også mister interessen for kirken.
Selbekk kommer mot slutten av sendingen tilbake til sin tro når samtalen dreier seg om Ukraina. For Selbekk er menneskets «falne» og «syndige» natur en del av det han tror på. Dermed må «det onde» alltid kjempes mot.