Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Vesten står i en dyp kulturkrig der ytringsfriheten stadig oftere taper mot krav om religiøs tilpasning. Fra engelske klasserom til norske regjeringskontorer og storpolitikk, ser vi en systematisk forskyvning av våre grunnleggende frihetsverdier.
Utviklingen i Vest-Europa tegner et bekymringsfullt bilde av hvordan innvandring og islam påvirker samfunnet. I England, Frankrike og Norge øker selvsensuren og statlige inngrep for å unngå å støte religiøse følelser. Dette reiser fundamentale spørsmål om fremtiden for det liberale demokratiet.
Forbud og «islamofobi»
Et sentralt trekk er det økende forbudet mot ytringer rettet mot islam. Begrepet «islamofobi» prioriteres nå ofte foran fri meningsutveksling. Legitim religionskritikk risikerer å bli stemplet som hatkriminalitet, noe som rammer politikk, skole og samfunnsdebatt.
I Storbritannia har vi sett ekstreme utslag. The Telegraph rapporterer at britiske skoler advares om at barnetegninger kan anses som blasfemiske under islamsk lov. Et dokument fra lokale myndigheter sier at musikk- og danseundervisning kan komme i konflikt med religiøse følsomheter. At musikk og barnekunst blir problemområder, illustrerer hvor langt selvsensuren har kommet.
Statens definisjonsmakt i Norge
Også i Norge tar staten økt styring over akseptable ytringer. Regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet (2025–2030) inneholder 30 tiltak. Selv om intensjonen er god, kreves en kritisk vurdering av konsekvensene for ytringsfriheten.
Les også: Hvorfor vil muslimer bosette seg i det «islamofobe» Europa?
Når staten utvider sin definisjonsmakt, bestemmer myndighetene i praksis hva befolkningen kan lese, mene og si. Grensen mellom hatprat og legitim samfunnskritikk blir smalere, noe som kjøler ned den offentlige debatten.
Arrestasjoner og sekterisme
Den britiske håndteringen av ytringsfrihet er et skremmende eksempel. I 2023 ble over 12 000 personer arrestert i England og Wales for ytringer på sosiale medier, under lovgivning mot «støtende» innhold. Betydelige midler brukes på organisasjoner som opprettholder dette systemet.
Under «Unite The Kingdom»-demonstrasjonen i London høsten 2025 var den økende sekteriske stemningen i samfunnet tydelig. Denne fragmenteringen har historiske paralleller i England, og vitner om dype spenninger som ikke løses med sensur.
Globalt maktskifte og hykleri
Samtidig som Vesten sliter internt, endres maktbildet. Kinas innflytelse innen teknologi og valuta utfordrer vestlig dominans. Rapporter om at Iran vurderer å kreve betaling i kinesiske yuan for at oljetankere skal passere Hormuzstredet, signaliserer et mulig brudd med petrodollaren.
På den internasjonale arenaen ser vi også verdiforvirring. I 2024 ble Saudi-Arabia – kjent for kvinneundertrykkelse – enstemmig valgt til å lede FNs likestillingskommisjon for 2025. At demokratiske nasjoner aksepterer dette, viser manglende vilje til å forsvare vestlige frihetsverdier.
Når skal vi våkne?
Islams økende rolle i Vesten, kombinert med statlig sensur og internasjonalt verdifall, gir grunn til bekymring. Fra engelske klasserom til FN i New York ofres ytringsfrihet, likestilling og sekulære verdier på toleransens alter. Det er på tide med en bevisstgjøring. Når skal vi våkne og forsvare frihetene som har bygget våre samfunn?