Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets mener Norges Bank hevet renten mer enn det som er nødvendig.

Norges Bank valgte torsdag å sette opp styringsrenten med 0,5 prosentpoeng opp til 3,75 prosent.

– Det er ikke galt det de nå gjør. Jeg tror det er i meste laget, så får vi se hva utslagene blir. Norges Bank skal ikke ta livet av det norske folk. Det vet de. De tenker veldig på hvordan dette slår ut i økonomien, sier Andreassen til Finansavisen.

Han påpeker at det er faglig gode argumenter for rentehevingene.

– Jeg vil ikke si det er fullstendig meningsløst, men det er aggressivt gjort. Vi har verdensrekord i gjeld, og vi ser klar effekt av at renteøkningen vi har lagt bak oss har begynt å virke. Da er spørsmålet hvor aggressiv man skal være.

Ifølge Andreassen har 20 prosent av de som har lån i bank mer enn tre-firegangeren på belåning. Han påpeker at det blir betydelig økte renteutgifter for en stor del av befolkningen.

– Overvurderer de nordmenns betalingsevne?

– Vi får se. Jeg tror dette kommer til å virke veldig bra på etterspørselen. Vi har allerede sett en betydelig nedgang i bolig, vareforbruket er lavere enn før pandemien og ledigheten har begynt å stige. Tidevannet har snudd, og da skal man være forsiktig med hvor hardt man dytter, sier sjeføkonomen i SpareBank 1 Markets til Finansavisen.

Gjelden vår er mer enn doblet siden sist renten var like høy som nå.

Andreassen forteller til Dagens Næringsliv at han tror mange kommer til å angre.

Styringsrenten, er på sitt høyeste nivå siden 2008.

Ifølge SSB hadde norske husholdninger en samlet gjeld på rundt 1850 milliarder kroner. I dag har nordmenn gjeld på 4300 milliarder kroner.

Andreassen tror ikke folk skjønner hvor dyrt det blir å betjene lånene over tid.

– Jeg har mistanke om at mange ser på finansieringsbevisene som et bevis på at de kan låne mye penger, uten at det får noen konsekvenser, sier han.

I samme periode har lønningene også steget, men på langt nær like mye.

Ifølge Andreassen har gjelden gått fra to ganger årsinntekt etter skatt til 2,5 ganger årsinntekt fra like før finanskrisen og frem til i dag. I de fleste andre rike land har tilsvarende tall falt med 0,5-gangen.