Fra utgangen av 2019 til utgangen av 2024 har antallet mottakere av AAP økt med 38 prosent. Blant innvandrere er økningen på 90 prosent. Det viser tall som SSB har publisert mandag.
Arbeidsavklaringspenger (AAP) ble innført i mars 2010 som en erstatning for rehabiliteringspenger, attføring og tidsbegrenset uføretrygd. Ordningen slår som regel inn etter ett års sykemelding, ofte i forbindelse med langvarig sykdom, men før uføretrygd.
Innføringen av strengere regelverk i 2018 bidro til en reduksjon i antallet nye mottakere frem til 2019. Økningen fra 2019 til 2024 skyldes trolig til dels at ble gjort flere endringer i regelverket for AAP som kan se ut til å ha påvirket lengden på stønadsløpene og gitt flere langtidsmottakere. Med pandemien fulgte også høy arbeidsledighet og sykefravær som kan ha påvirket antallet nye mottakere av AAP, skriver SSB.
Blant de med innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia har antallet mottakere av AAP økt med 85 prosent, fra 13.500 til 25.000 personer, i perioden 2019 til 2024. Størst prosentvis vekst finner vi blant innvandrere fra EU/EØS, der antallet har doblet seg fra 6.600 til 13.200 personer.
Ifølge SSB er økningen blant innvandrere fra Afrika og Asia er større enn den kan se ut som i statistikken, fordi innvandrere fra Ukraina regnes med i denne gruppen.
– Disse oppfyller ennå ikke vilkårene for å få innvilget AAP og dersom vi hadde utelatt disse ville figuren vist en enda kraftigere vekst, også i årene etter 2021, skriver SSB.
SSB påpeker i artikkelen sin at særreglene for rett til AAP uten botidskrav for flyktninger ble opphevet fra 2021.