Allerede i 2021 ble korrupsjonsrisikoen i Oslo kommunes kulturetat vurdert som svært høy. Fem år senere avdekker en gransking omfattende lovbrudd, manglende dokumentasjon og alvorlig svikt i kontrollen med offentlige skattepenger.

Samtidig konkluderer Kommunerevisjonen med at internkontrollen fortsatt er mangelfull, og at den politiske ledelsen ikke har fulgt opp godt nok.

Millioninnkjøp uten tilstrekkelig kontroll

Sju av elleve undersøkte anskaffelser i Middelalderparken i Oslo brøt samtlige fire grunnprinsipper i anskaffelsesloven: konkurranse, likebehandling, etterprøvbarhet og forutberegnelighet.

Det fremgår av en gransking gjennomført av Deloitte, som VårtOslo har fått delvis innsyn i.

Granskerne har gjennomgått over 3000 dokumenter og intervjuet 13 nåværende og tidligere ansatte. Funnene gjelder perioden 2021–2026.

Blant forholdene som er avdekket, er kontrakter som ikke ble signert før arbeidet startet, oppdrag som ble tildelt uten lovpålagt konkurranse, og manglende dokumentasjon på habilitetsvurderinger.

I flere tilfeller ble kommunale rammeavtaler dessuten benyttet til å viderefakturere tjenester fra leverandører som selv ikke hadde kontrakt med kommunen.

Granskingen avdekker også mangelfull kontroll med mottatte varer og tjenester. Dokumentasjonen er så svak at Deloitte ikke har kunnet fastslå hvor store beløp de aktuelle lovbruddene omfatter.

Revisjonsselskapet vurderer forholdene som en reell økonomisk risiko for Oslo kommune.

Korrupsjonsfare kjent i årevis

Allerede i 2021 ble korrupsjonsrisikoen i Kulturetatens økonomistyring vurdert som «svært høy». Likevel er det ikke funnet dokumentasjon på tiltak som ble iverksatt for å redusere den identifiserte risikoen, melder NRK.

Kommunerevisjonen hadde dessuten påpekt svakheter ved etatens internkontroll gjennom flere år.

Også i en rapport fra 2025 ble det avdekket mangler ved habilitetsvurderinger, tilskuddsforvaltning, utleie og anskaffelser.

Etaten manglet blant annet et system for å evaluere effekten av tilskuddsordningene og hadde ikke tilfredsstillende rutiner for å kontrollere hvordan tilskuddsmottakere brukte pengene.

Kulturetaten forvalter betydelige offentlige verdier. Ifølge Kommunerevisjonen administrerer etaten tilskuddsordninger på rundt 400 millioner kroner årlig.

Den direkte pressestøtten er til sammenligning på rundt 456 millioner kroner i 2026.

I 2025 kjøpte etaten dessuten varer og tjenester for omtrent 300 millioner kroner.

Les også: Meldte inn egen etat for lovbrudd – fikk sparken

Fortsatt alvorlige mangler

Den nyeste rapporten fra Kommunerevisjonen, datert 15. oktober 2026, viser at problemene vedvarer. Kulturetaten har riktignok utarbeidet nye rutiner for blant annet tilskudd, utleie og habilitet. Revisjonen konkluderer imidlertid med at rutinene i for liten grad er tatt i bruk.

Etaten har fortsatt ikke etablert et system for å evaluere effekten av tilskuddsordningene. Kontrollene av hvordan tilskuddsmottakere bruker offentlige penger, er også mangelfulle.

Dermed risikerer kommunen at penger brukes feil uten at det blir oppdaget eller krevd tilbakebetalt.

Også anskaffelsesområdet får kritikk. Revisjonen finner eksempler på manglende konkurranse og utilstrekkelig dokumentasjon av beslutninger.

Kommunerevisjonen konkluderer dessuten med at kulturbyrådens oppfølging av tidligere vedtak ikke har vært tilstrekkelig. Den politiske ledelsen har i stor grad basert seg på Kulturetatens egne rapporter om forbedringstiltak, uten å kontrollere godt nok om tiltakene faktisk virket.

Bystyret hadde bedt om en redegjørelse innen utgangen av 2025. Denne kom først i april 2026, etter spørsmål fra en bystyrerepresentant.

Les også: Kulturrådet gjorde regelunntak: Ga tre millioner til teateret der utvalgslederen selv er styreleder

Lover opprydding

Emma Lind, som tiltrådte som direktør i Kulturetaten 1. oktober, erkjenner at kontrollarbeidet har vært mangelfullt.

Også kulturbyråd Mehmet Kaan Inan (H), som tiltrådte i mars, lover å følge opp funnene og sørge for bedre kontroll med etatens økonomiforvaltning.

Deloitte har ikke funnet bevis for korrupsjon eller andre misligheter. Granskingen dokumenterer imidlertid omfattende regelbrudd og sviktende kontrollrutiner.

Dermed står Oslo kommune fortsatt overfor oppgaven med å rydde opp i en etat som gjennom flere år har fått gjentatte advarsler om håndteringen av offentlige midler.

Les også: Kulturstøtte: Subsidiering av kunstnere minst populært – staten foreslår 547 millioner