Det går ikke lenger å motta så mange, mener FrP.

I mars 2022 åpnet EU og Norge opp for såkalt «kollektiv beskyttelse» for alle ukrainere. Det betyr at de som kan fremvise pass eller id-kort får midlertidig oppholdstillatelse uten individuell prøving.

På de 19 månedene som har gått siden Russlands invasjon har det kommet 65.000 ukrainere til Norge, og antallet øker.

Hver uke kommer ca 1000. Hver tredje av de som nå kommer, har bodd lenge i land som Polen og Tyskland i mellomtiden. De har ikke flyktet rett fra Ukraina. Norge mottar flere ukrainere enn Sverige, Danmark og Finland tilsammen. Bedre økonomiske støttetiltak i Norge antas å være grunnen.

For 2024 har staten varslet kommunene om at de må forvente å bosette 37.000 nye ukrainere.

De strever allerede med å tilby bolig, skoleplass og helsetilbud til alle nyankomne. Leiepriser presses opp og forplanter seg til samfunnet forøvrig.

Sylvi Listhaug sier det nå er viktig at Norge sender et «signal» som bremser ankomstene.

– Vi må se på hele systemet vårt knyttet til introduksjonsprogram, ytelsesnivå, alt dette her, sier Listhaug til Aftenposten.

Frp foreslår et kutt på i alt 5,2 milliarder kroner i integreringsbudsjettet. Fredag legger de frem sitt alternative budsjett.

– Vi vil ha mer de samme rettighetene som de har i våre naboland, sånn at ikke det er det som styrer hvor du reiser, sier Listhaug på spørsmål om de ønsker færre ukrainske flyktninger til Norge.

Bare 19 prosent av ukrainerne i Norge er i arbeid. I Danmark er tallet 53 prosent.

Norge bruker 10 ganger så mye per innbygger i integreringstiltak sammenliknet med Danmark. FrP vil kutte i integreringsprogrammet.

– Vi passiviserer folk ved at de må gå et år i introduksjonsprogram i stedet for å sørge for at de kan komme raskere i arbeid. Vi må være mer fleksible rundt dette med norskopplæring, sier hun.