– Europa kan forsvare seg uten USA – vi har én million soldater klare

Avatar photo
Olav Kvilhaug
Journalist
Publisert 24. januar 2026 | 03:09

Finlands president Alexander Stubb hevder utvetydig at Europa kan forsvare seg selv uten amerikanske styrker. Men da journalisten presset ham på hva som skjer hvis USA kutter all støtte, ble svaret mer nyansert. NATO-sjef Mark Rutte kom samtidig med en overraskende forsvarstale for Donald Trump.

– Kan Europa forsvare seg selv?» spurte moderatoren i Davos onsdag. – Mitt svar er utvetydig ja – uten amerikanerne, svarte Finlands president Alexander Stubb kontant.

Men da journalisten umiddelbart fulgte opp med spørsmål om hvordan Europa skulle klare det «i skala, varighet og intensitet» hvis USA kuttet all støtte, ble bildet mer komplisert.

📌 Hovedpunkter fra Davos-debatten

  • Finlands president Alexander Stubb: «Mitt svar er utvetydig ja – Europa kan forsvare seg uten amerikanerne»
  • Men innrømmer: Finske F-18-fly kan ikke operere uten USA. «Flyr de uten amerikanerne? Nei, det gjør de ikke»
  • Finlands forsvarsmodell: 1 million har gjennomført verneplikt, kan mobilisere 280.000 soldater på uker, tilfluktsrom til 4,4 millioner innbyggere
  • NATO-sjef Mark Rutte: «Uten Donald Trump ville dette aldri ha skjedd» – roser Trump for å tvinge Europa til 2% forsvarsbudsjett
  • USA fortsatt tungt inne: Over 80.000 amerikanske soldater fortsatt stasjonert i Europa
  • Polens president: «Polen vant mot sovjeterne. Finland vant mot sovjeterne. Vi er klare til å forsvare vår uavhengighet»
  • Russland-vurdering: Stubb kaller Putins krig «fullstendig strategisk fiasko» – 1 million døde/sårede, 30% inflasjon, 16% renter, null vekst
  • Kritisk spørsmål: «Må Europa også kunne forsvare seg mot USA?» Stubb: «Nei, kom igjen. La oss ikke presse de hypotetiske spørsmålene»

Konklusjon: Europa hevder det kan forsvare seg selv, men er fortsatt dypt avhengig av amerikanske våpensystemer, teknologi og militær tilstedeværelse.

– Vi har én million soldater klare

Stubb forsvarte sitt svar ved å vise til Finlands omfattende forsvarsmodell:

– Hvordan gjør vi det? Vi har verneplikt. Én million har gjennomført den. Vi kan mobilisere 280.000 soldater i løpet av uker. Vi har 62 F-18-fly, sa han.

Da journalisten avbrøt med spørsmål om flyene kunne operere uten amerikanerne, innrømmet Stubb:

– Flyr de uten amerikanerne? Nei, det gjør de ikke. Men stoler vi på at de vil fortsette å fly fordi det er i USAs interesse? Ja, det gjør vi.

Finland har nettopp kjøpt 64 nye F-35-fly og har ifølge Stubb «det største artilleriet i Europa sammen med Polen», samt langdistanseraketter til lands, sjøs og i luften.

– Vi har ikke dette fordi vi er bekymret for Stockholm, vel? sa Stubb retorisk.

«Man vinner kriger hjemme»

Stubb understreket at det ikke bare handler om militær kapasitet, men også om sivil beredskap:

– Man kjemper kriger på slagmarken, men man vinner dem hjemme. Det betyr at alle må fokusere mer på omfattende sikkerhet – den sivile siden av tingene, sa han.

Han viste til at Finland har tilfluktsrom til 4,4 millioner innbyggere og omfattende forsyningssikkerhet for mat, energi og strøm.

– Det er forresten fint å snakke om prosenter, men husk – man kjemper ikke kriger med prosenter. Man kjemper kriger med kapasiteter, og de må man rett og slett ha på lager, la han til.

NATO-sjefen: – Uten Trump hadde dette aldri skjedd

NATOs generalsekretær Mark Rutte kom med en kraftig forsvarstale for president Donald Trump:

– Jeg vet at mange av dere kritiserer Donald Trump, men tror dere virkelig at uten Donald Trump ville åtte store økonomier i Europa, inkludert Spania, Italia og Belgia – og Canada – ha nådd 2 prosent i 2025 når de kun var på 1,5 prosent ved årets start? Aldri i livet. Uten Donald Trump ville dette aldri ha skjedd, sa Rutte.

Han fortsatte:

– Jeg er sikkert ikke populær hos dere nå fordi jeg forsvarer Donald Trump. Men jeg tror virkelig vi kan være glade for at han er der, fordi han har tvunget oss i Europa til å trappe opp og ta konsekvensene av at vi må ta mer ansvar for vårt eget forsvar.

Rutte la til at USA fortsatt har over 80.000 soldater i Europa, inkludert i Polen og Tyskland.

Polen: – Vi har slått russerne før

Polens president bidro med et historisk perspektiv:

– Jeg tror på polske soldater, på vår historie og vår beredskap til å kjempe mot alle som vil invadere Polen. Polen vant mot sovjeterne og bolsjevikene. Finland vant mot sovjeterne og bolsjevikene på 1900-tallet. Japanere og afghanere vant mot Sovjetunionen. Så vi er klare i våre land til å sikre vår uavhengighet, sa han.

Men han understreket også behovet for geopolitiske relasjoner og samarbeid i Europa.

«Europa er en supermakt»

Nadia Calviño fra Den europeiske investeringsbanken tok til orde for mer selvtillit:

– Jeg vil si at EU er en supermakt, og jeg tror vi må tro på oss selv og vår kapasitet. Vi er en supermakt når det gjelder forskning, helseteknologi, nye teknologier, forskningssentre, universiteter. Vi er i kvantecomputing, vi er i nøkkelteknologier, sa hun.

– Vi er ikke en forsvarssupermakt fordi EU er et fredsprosjekt. Så det er naturlig at vi trenger litt tid for å trappe det opp.

Må Europa forsvare seg mot USA?

Paneldebatten nådde sitt klimaks da journalisten spurte Stubb om Europa også må ha potensial til å forsvare seg mot Amerika, gitt den nye hard power-æraen.

– Nei, altså kom igjen. La oss ikke presse de hypotetiske spørsmålene her. La oss komme tilbake til virkeligheten, svarte Stubb.

Han vendte heller oppmerksomheten mot Russland og hevdet krigen i Ukraina har vært «en fullstendig strategisk fiasko» for president Putin:

– Se hva Russland har oppnådd de siste fire årene. De har erobret 20 prosent av Ukrainas territorium gjennom militær krigføring – omtrent 2 prosent per år. I prosessen har de hatt rundt én million døde og sårede. De har redusert sin innflytelsessfære. Den russiske økonomien har nå 30 prosent inflasjon, 16 prosent renter, null vekst, ingen reserver igjen, listet Stubb opp.

Hans konklusjon var klar:

– NATO har ikke engang gått inn på banen ennå, og de har ikke klart å avansere så mye som de forventet de siste fire årene. Så her sitter vi og spør oss selv, skjelvende: Klarer vi å forsvare oss selv? Mitt svar er ja, det gjør vi.

Debatten i Davos speilet den dyptgripende usikkerheten som preger europeisk sikkerhetspolitikk i en tid da USAs fortsatte engasjement ikke lenger kan tas for gitt.

mest lest