Selv om kjønnspoeng nylig ble foreslått fjernet av et utvalg, vil NTNU utvide sin bruk av ordningen.
NTNU har fått innvilget kjønnspoeng i en rekke studietilbud for perioden 2023/24, de fleste av dem for bachelor innen ingeniørfag. Nå ber de om å få innføre kjønnspoeng for enda flere ingeniørfag i opptaket 2024/25.
Dersom Kunnskapsdepartementet innfrir ønsket, vil NTNU gi to kjønnspoeng til kvinner for opptak til nesten alle bachelorstudier i ingeniørfag, unntatt kjemi, havbruk og bioingeniør.
Samtidig har et utvalg nylig foreslått å fjerne kjønnspoeng i høyere utdanning.
NTNU er altså ikke enig.
– Vi ser at kjønnspoeng virker. Fagmiljøene ønsker at det skal innføres, og vi ser at det er grunnlag for å innføre det. Vi har få kvinner ved de fleste bachelorprgrorammene våre i ingeniørfag. Det sier Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU, til Universitetsavisa.
Ved Ingeniørvitenskap og IKT har kvinneandelen vært over 46 prosent de siste tre årene. Likevel vil NTNU beholde kjønnspoeng for kvinner her.
– Det er riktig at dette studiet har hatt en kvinneandel på mer enn 40 prosent de siste tre årene. Vi mener det likevel er god grunn til å beholde kjønnspoeng for kvinner. Kvinneandelen i yrkeslivet er fortsatt lav innenfor flere av sivilingeniørstudiene, og vi erfarer at kvinneandelen går ned når kjønnspoeng tas bort, sier Reitan til avisa.
Hun viser til ingeniørstudier som Marin teknikk og Produktutvikling og produksjon hvor kvinneandelen i studiene ligger på godt under 30 prosent, og helt ned på 20 prosent i yrkeslivet.
Vil ha kjønnspoengene også for menn
NTNU ber nå om å få innvilget kjønnspoengene for tre år framover, slik at de slipper å søke på nytt hvert år. Reitan sier dette vil gi de mer forutsigbarhet.
Samtidig som kvinner får kjønnspoeng for langt flere studieprogram enn menn, har vi sett andelen menn i høyere utdanning synke. Kjønnsfordelingen blant studenter i høyere utdanning var i underkant av 40 prosent menn og rett over 60 prosent kvinner i 2021.
– Det er innført kjønnspoeng til menn på psykologi, og vi ønsker å innføre det for bioingeniør. Vi har også vurdert det innenfor flere helsefag. Men det er viktig at søkermassen er slik at kjønnspoeng faktisk kan virke, og innenfor helsefag vurderer vi at søkermassen er slik at det vil ha liten betydning, forteller Reitan.
Utredet kjønnspoengordningen
Ifølge en utredning av kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning som UNIT gjorde i mai 2021, kan kjønnspoeng jevne ut små forskjeller, men ikke gi en jevn kjønnsfordeling til studier der utgangspunktet er en meget skjev kjønnsfordeling blant søkerne.
«Selv om kjønnspoeng kan bidra til en jevnere kjønnsbalanse blant søkerne som får tilbud om studieplass, så ser det ut som det har liten effekt for kjønnsbalansen blant de som velger å søke opptak til et spesifikt studium. Utfordringen med stor ubalanse i kjønnsfordelingen blant søkere til studiene må altså løses på andre måter enn å gi det underrepresenterte kjønn tilleggspoeng. Det er først når kjønnsfordelingen i søkermassen er jevn, at kjønnsfordelingen i studentmassen også blir jevn,» står det i rapporten.
Les også: Tucker Carlson forlater Fox News
– Vi ser at kjønnspoeng kan ha en signaleffekt for jenter som søker seg til teknologi. Men det er nok noen kjønnsdelte søkermønstre, både når det gjelder helse og sosial og teknologi, som vi ikke klarer å kompensere for gjennom kjønnspoeng, sier Reitan.
Generelt er det slik at hvis man skal søke om kjønnspoeng må man først ha prøvd diverse tiltak for særskilt å prøve å rekruttere det kjønn som er underrepresentert. Hvis særskilte rekrutteringstiltak ikke fører til merkbar økning, kan man søke om kjønnspoeng for underrepresentert kjønn.
NTNU vil i 2024/25 også innføre to kjønnspoeng for mannlige søkere til bachelor i bioingenørfag ved Trondheim og Ålesund.
Her er en oversikt om NTNUs bruk av kjønnspoeng:
Universitetsavisa skrev om saken først.