Det vil si at over 40 prosent er kvinner.

Søkertallene til universiteter, høyskoler og fagskoler er klare.

Blant søkerne til studiene i psykologi profesjon, medisin, veterinær og tannlege utgjør menn et stort mindretall. For eksempel er det kun 29 prosent menn blant søkerne til medisinstudiet.

– Kjønnsubalansen forplanter seg i arbeidslivet og vi er bekymret for at denne skjevheten på lang sikt vil gå utover tilbudet og tjenestene til helsesektoren, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg til NRK.

Akademikerne har støttet å innføre kjønnskvoter.

– Vi står i fare for at skyhøye karakterkrav skremmer bort gutter fra å søke. Da går vi glipp av mange dyktige mannlige psykologer, leger og jurister, men som har hårfint lavere karakterer enn jentene på videregående. Derfor er det viktig å innføre tiltak som kan gjøre at flere gutter søker seg til studier med høyt snitt.

I 2023 har 4 613 kvinner og 8 840 menn søkt opptak til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskoler gjennom Samordna opptak. Dette utgjør en kvinneandel på 34,3 prosent, og en mannsandel på 65,7 prosent.

Og det er Norges Handelshøyskole i Bergen som er landets mest populære studieprogram – for fjerde år på rad.

– Vi tilbyr en bunnsolid utdanning for framtidens arbeidsliv. Med en grad fra NHH, får de fleste bransjer og en ettertraktet kompetanse, sier rektor Øystein Thøgersen.

Størst nedgang var det på søknader til lærerutdanning med en nedgang på 21,8 prosent.

–Dette er de dårligste søkertallene vi har sett i manns minne og Borten Moe tør ikke å si at dette må det gjøres noe med. Det viser at regjeringen ikke ønsker, eller er i stand til, å gjøre noe med problemet, sier leder i organisasjonen Pedagogstudentene Lars Strande Syrrist.

Eksperimentets konsekvenser viser seg nå: Argumentene mot jenter i Forsvaret (+)