Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) klarer i økende grad ikke å oppfylle plikten om å gi kommunene nødvendig hjelp i alvorlige barnevernssaker. Det viser en fersk rapport fra Riksrevisjonen.

– Når Bufetat ikke leverer tilstrekkelige akutt- eller langtidsplasser, kan barn ende opp i skadelige omgivelser med rusproblematikk, kriminalitet eller uegnede boforhold, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding fra Riksrevisjonen.

Vedvarende utfordring, til tross økt kapasitet

Riksrevisjonen slår fast at Bufetat har slitt over lengre tid med å oppfylle bistandsplikten om å tilby nødvendige institusjonsplasser. Særlig etter 2022 har antallet brudd på denne plikten skutt i været.

Dette skyldes blant annet at barna som trenger plasseringer ofte har komplekse og sammensatte behov, samtidig som kapasiteten i institusjonstilbudet har blitt bygget ned. Variasjoner i antall barn som trenger plass, samt mangel på både fosterhjem og egnede institusjoner, forverrer situasjonen.

I noen tilfeller har manglende plassering ført til at barn har blitt værende i farlige situasjoner med risiko for både egen og andres helse.

Samtidig viser rapporten at barnevernstjenestene i kommunene sliter med kapasitet, til tross for økning i antall årsverk siden 2017. 34 prosent vurderer at de har dårlig eller svært dårlig kapasitet. Kun 16 prosent mener kapasiteten er god. Mange peker på lav grunnbemanning, høyt sykefravær og gjennomtrekk som årsaker til utfordringene.

Barn blir kasteball mellom offentlige tjenester

Konsekvensen av at Bufetat ikke oppfyller sin bistandsplikt, er at samarbeidet med kommunalt barnevern blir mer komplisert. Riksrevisoren mener dette er kritikkverdig, da det rammer utsatte barn og unge.

– Det er alvorlig at problemer med samarbeid mellom stat og kommune går utover dem som trenger hjelpen aller mest, sier Schjøtt-Pedersen.

Samarbeidsutfordringene stopper ikke ved barnevernet alene. Kommunalt og statlig barnevern opplever også problemer i kontakten med andre offentlige tjenester, ifølge rapporten.

Manglende forståelse for hverandres arbeidsmåter skaper misforståelser og gjør at barn og unge ikke får hjelpen de behøver. Dette fører til at ansvarspulverisering oppstår, og barn blir «skyflet rundt» mellom tjenestene.

Les også: Barnevernet plasserte mindreårige på glattcelle

Små kommuner sliter mest

Små barnevernstjenester er særlig utsatte når ansatte slutter eller blir syke. Mange små kontorer har under fem årsverk, og enkelte typer alvorlige saker dukker sjelden opp hos dem.

Dette kan føre til kompetanseproblemer når slike situasjoner først oppstår.

– Departementet må sikre at mindre barnevernstjenester får tilstrekkelig faglig støtte fra større og mer robuste fagmiljøer, spesielt i saker som de sjelden møter, understreker Schjøtt-Pedersen.

Les også: Politiets bekymringsmeldinger til barnevernet kom ikke frem: − Alvorlig

Riksrevisjonen: – Kritikkverdige forhold

Riksrevisjonen påpeker at utfordringene i barnevernet har vedvart lenge, og at de tiltakene som har blitt satt i gang, ikke har vært effektive nok. Dette gjelder blant annet Bufetats mangelfulle tiltaksapparat, samarbeidsproblemer mellom statlige og kommunale nivåer, samt utilstrekkelige tilbud i andre velferdstjenester som påvirker barn negativt.

Riksrevisjonen gir klare anbefalinger til Barne- og familiedepartementet:

Blant annet å sikre at Bufetat har tilstrekkelig kapasitet, styrke samarbeidet med andre departementer og sørge for bedre forebyggende innsats i kommunene. Videre anbefales det at kommunene tydeliggjør sitt ansvar for tidlig innsats, tilbyr individuelle planer til barn med komplekse behov, og at små barneverntjenester får økt faglig støtte fra større miljøer. Departementet oppfordres også til grundig utredning og tett oppfølging av endringer i barnevernet for å løse de langvarige utfordringene.

Riksrevisjonen mener det nå haster å få på plass disse forbedringene, slik at barn og unge raskt får bedre hjelp enn i dag.