DNB har nylig lansert et nytt aksjefond kalt DNB European Defence. Etter bare én måned var det kommet en halv milliard i nettotegning fra personkunder.
– Lanseringen så langt har truffet en nerve blant privatinvestorene. Vi har opplevd en fredsdividende siden Berlinmurens fall, der USA har vært den fremste garantisten for fred i verden. Nå har maktbalansen, og det amerikanske fokuset, vendt seg tydelig i retning mot Kina, sier forvalter Stian Ueland.
Fredsdividende er gevinsten ved å kunne kutte forsvarsutgifter i takt med et roligere trusselbilde, forklarer DNB i sin nyhetsmelding.
Europeiske land har den siste tiden signalisert at de ønsker å ta ansvar for egen sikkerhet, samtidig som det kriges både i Ukraina og i Midtøsten.
– Europa har satt i gang omfattende investeringsprogrammer for å få opp forsvarsevnen og ha en avskrekking som er mindre avhengig av USA. Tyskland har annonsert massive investeringer i forsvar og infrastrukturinvesteringer, sier Ueland.
Europeiske ledere har uttalt et mål om at mye av disse investeringene skal skje i europeisk forsvarsindustri, påpeker DNB.
Innretningen av forsvarsfondet til DNB er nettopp europeisk forsvarsindustri og de som er viktige leverandører inn mot denne sektoren. I tillegg inkluderes selskaper som har relevant aktivitet knyttet til totalforsvar, som for eksempel mot cyberangrep og for beskyttelse av sivil infrastruktur.
Les også: – Nato må vinne produksjonskrigen
Noen selskaper er imidlertid ekskludert fra fondet. Det gjelder blant annet de som har produsert klasevåpen og deler til atomvåpen. Slike selskaper er også ekskludert av både Oljefondets etikkråd og andre norske fondsforvaltere.
– Vi kan blant annet investere i et utvalg av selskaper som produserer missiler, elektronikk, jagerfly, motorer og fregatter, men har ikke med selskaper som produserer våpen som ved tiltenkt bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, sier Ueland til slutt.
I begynnelsen av april meldte handelsplattformen Nordnet at forsvarsfondet «Finserve Global Security Fund» toppet fondslisten deres i mars.
– Med det geopolitiske bakteppet er det kanskje ikke så overraskende, uttalte Nordnets spareøkonom Else Sundfør den gang.
Hun mener økte forsvarsbudsjetter verden over gir en god mulighet til å investere pengene i forsvarssektoren. I tillegg søker kundene seg bort fra USA og teknologi, og ser heller mot eget kontinent, fortalte hun.
Også i Norge skal det investeres mer i forsvar. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) publiserte i februar i år sin årlige rapport om «Forsvarsanalysen». Den gir et klart bilde:
«Det er et dystert bakteppe som former utviklingen av Forsvaret. Russland har demonstrert vilje til brutal adferd over lang tid og har startet å nedprioritere andre samfunnsoppgaver for å kunne fortsette krigføringen i Ukraina. Kina blir en stadig tydeligere utfordrer, og Vestens motstandere finner sammen», heter det i rapporten.
FFI mener «den politiske utviklingen i USA skaper større uforutsigbarhet om amerikansk støtte og tilstedeværelse i Europa», samt at «mulighetene for nordisk militært samarbeid har aldri vært bedre».
Dessuten har den norske regjeringen nylig foreslått å styrke forsvaret med 17 milliarder kroner.
– Vi står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Derfor vil vi nå be Stortinget om å godkjenne betydelige investeringer i ulike deler av Forsvaret for å styrke Norges forsvarsevne, i tråd med ambisjonene i langtidsplanen som ble lagt fram i fjor. Samlet sett så er dette viktige investeringer i vår felles sikkerhet og trygghet, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.
Les også: DNB har lansert kjernekraft-fond